Stemningen er ikke god i Akersgata 55 i Oslo, der blant annet Aftenposten og VG holder hus, etter resultatene i årets lønnsforhandlinger.Foto: Kent Olsen
Misnøye hos VG og Aftenposten - protester og markeringer mot ledelsen
Lønnsforhandlingene har gjort at ansatte føler seg lite verdsatt, melder seg ut av Slack-kanaler og boikotter sosiale tilstelninger.
Misnøyen er stor blant de redaksjonelt ansatte etter at alle de store Schibsted-avisene - Aftenposten, Stavanger Aftenblad, VG og Bergens Tidende - har endt med nesten likt lønnsdiktat etter årets forhandlinger.
Medier24 har snakket med flere kilder i begge redaksjonene, og samtalene tegner et tydelig bilde av enkelte misfornøyde ansatte som nå har begynt å markere den direkte.
Blant annet skal papir-eksemplarer av Klassekampens intervju med NJ-leder Dag Idar Tryggestad - der han omtaler lønnsdiktatene som «alvorlig» - ha blitt hengt rundt flere ganger - flere steder - i redaksjonslokalene til Aftenposten.
Hos VG skal flere ansatte i protest mot ledelsen ha meldt seg ut av Slack-kanaler som brukes til jobb.
Slik Medier24 forstår det er det snakk om kanaler som brukes til intern evaluering, som en forlengelse av det kjente 10.45-møtet i VG.
Flere skal også ha droppet å møte opp på sosiale tilstelninger i regi av jobb som ikke var obligatoriske.
Dette gjelder blant annet en sommerfest, noe klubbleder Jostein Matre bekrefter overfor Medier24.
Se begge klubbledernes kommentarer lenger ned i saken!
Kilder i Aftenposten forteller også til Medier24 at noen har begynt å gå hjem litt før arbeidsdagen er over - nærmere bestemt 5,2 prosent før tiden, - i protest mot det lønnsforhandlingene endte på.
De ansatte i Aftenposten hadde et allmøte med sjefredaktør Trine Eilertsen forrige torsdag. Kilder forteller at Eilertsen måtte svare for seg i en drøy halvtime på spørsmål fra de ansatte.
Les svarene fra sjefredaktørene i VG og Aftenposten nederst i saken!
– Lov å vise at man er misfornøyd
Klubbleder i Aftenposten, Kristjan Molstad, understreker at han
ikke har oppfordret de ansatte til noen form for aksjon.
– Det vi har sagt som er helt greit, og veldig viktig er at når arbeidsdagen er
over kan de ansatte gå hjem. Hvis ikke, må de skrive overtid. Dette er
journalister ikke alltid så gode på. Det er ingen grunn til å være så fleksibel
at det stadig går utover privatlivet, sier kan til Medier24.
Artikkelen fortsetter under bildet
Og legger til:
– Vi skal ikke gjøre noe som går utover gode kolleger eller vår
egen bedrift, men det er lov å vise at man er misfornøyd, sier Molstad.
Han legger til at han har vært veldig fornøyd med
samarbeidsklimaet mellom klubben og ledelsen fram til nå.
- Hittil har vi vært flinke til å finne pragmatiske løsninger på
det meste, sier han og legger til:
– Jeg håper at man slipper å bli en krangleklubb. Og hvis
man ikke får løst dette internt, må man kanskje legge litt mer bak det etter
hvert.
Artikkelen fortsetter under bildet
Klubbleder Jostein Matre i VG er kjent med at flere av redaksjonsklubben sine medlemmer har meldt seg ut av den omtale Slack-gruppen.
– Dette er ikke noe verken jeg, eller klubbstyre har oppfordret til. Jeg vil tro, siden dette startet like etter at vi informerte medlemmene våre om at vi ikke var kommet til enighet i lønnsforhandlingene, at motivasjonen til de som har gjort det er å vise sin misnøye med lønnsdiktatet, sier Matre til Medier24.
Matre opplyser at torsdag i forrige uke, tre dager etter at lønnsdiktatet var et faktum, skulle VGTV ha sommerfest hjemme i hagen til en fra ledergruppen i bedriften.
– Det var det såpass mange av våre medlemmer som ikke ønsket etter situasjonen vi har havnet i, at de heller holdt sin egen fest. Så vidt jeg fikk med meg ble festen hos vedkommende fra ledelsen avlyst da mange meldte avbud, forteller han.
VG arrangerer fagdag med påfølgende stor fest i starten av september, forteller Matre.
– Påmeldingsfristen til denne er ikke gått ut enda, så jeg aner ikke hvordan diktatet vil påvirke oppslutningen. Jeg har hørt flere som har sagt at de kommer til å melde seg på fagdagen, som jo bare skulle mangle siden det er i arbeidstiden, men de føler det blir feil med fest og moro med ledelsen, sier han.
Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, er blitt forelagt opplysningene i denne saken.
Hun sier til Medier24
at det er en grunn til at de prøver så langt det er mulig å unngå brudd i
forhandlingene.
– Det påvirker samarbeidsklimaet, så vi ønsker alltid å bli
enige. I år klarte vi ikke det, sier hun til Medier24
Og legger til:
– Når det skjer synes jeg våre ansatte og tillitsvalgte
opptrer veldig ryddig. Jeg har ikke problemer med at de sier ifra, det er
bedre enn at det hviskes i gangene og at man gjør ting som andre blir usikre på
om er en form for demonstrasjon.
Artikkelen fortsetter under bildet
Eilertsen legger til at hun synes allmøtet på torsdag var
bra, og forteller at hun prøvde å gi rom for alle spørsmål og svare de ut.
– Og jeg synes alle var siviliserte, ingen ble personlig. Og
så synes jeg det er helt greit at det blir noen runder, sier hun og legger til:
– Så langt tenker jeg at såpass må vi regne med, vi er nødt
til å anstrenge oss for å ha det gode samarbeidet. For vi har et godt
samarbeid, og det er jeg veldig glad for, og veldig avhengig av, avslutter hun.
VGs sjefredaktør Gard Steiro er også blitt forelagt opplysningene i denne saken.
Han forteller at også de hadde et håp om å komme til enighet med redaksjonsklubben i årets lønnsoppgjør.
– Dessverre klarte vi ikke det. Mediebransjen er inne i en tid med stor usikkerhet og betydelige økonomiske utfordringer. Det må vi som ledelse i VG forholde oss til. Brudd i lønnsforhandlinger fører til uro, skriver Steiro til Medier24.
Han forteller videre at ledelsen har registrert noe misnøye de siste dagene, men opplever at de har en konstruktiv og åpen dialog med de tillitsvalgte.
Steiro sier de skal gjøre det de kan for at situasjonen normaliseres så raskt som mulig.
– Staben i VG er profesjonell, ansvarsbevisst og høykompetent. Selv om vi ikke kom til enighet om årets oppgjør, er mitt inntrykk at folk ikke lar dette gå utover VGs lesere, seere og lyttere, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Dette er historisk
Det var Aftenposten som var først ute med lønnsdiktat onsdag 14. juni. To dager senere ble det lønnsdiktat i Aftenbladet.
– Dette er historisk. Aftenbladet har eksistert i 130 år. Det har aldri vært en lønnsdiktat, så vidt jeg har klart å bringe på det rene, sa klubbleder Jan Zahl til Medier24 den gang.
Mandagen etter fulgte VG etter, før BT ble de neste redaksjonene med lønnsdiktat.