Mandag ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom VGs redaksjonsklubb og ledelsen i avisen.
Ifølge klubbleder Jostein Matre var det siste tilbudet fra VG-ledelsen 5,25 prosent. Siden klubben avslo tilbudet og gikk for lønnsdiktat – endte derfor redaksjonsklubbens medlemmer opp med det nest beste tilbudet: 5,2 prosent.
Dagen derpå møtte Matre medlemmene i et eget møte. Han er klar på at stemningen er dårlig etter tredje år på rad med reallønnsnedgang.
– Folk er forbanna, frustrerte, oppgitt og skuffet, sier Matre til Medier24.
Han mener argumentet om at det er trangere økonomiske tider er vanskeligere å høre på, da de også fikk reallønnsnedgang i 2021.
– Det var et veldig godt VG-år. Hadde man fått betalt i gode tider, så hadde man kanskje vært mer åpen for å være moderat i trangere tider.
– Hakeslepp-stemning
Klubblederen forteller at de var tydelige under forhandlingene på at de kunne akseptere et resultat som samsvarte med det regjeringen la til grunn være prisveksten i revidert nasjonalbudsjett i 2023 i mai.
Det ville innebære 5,4 prosent.
Ifølge Matre ville differansen mellom 5,25 og 5,4 for VG koste 300.000 kroner til sammen for alle de redaksjonelt ansatte.
– Det var hakeslepp-stemning i lokalet når folk skjønte hvor lite kroner det egentlig var snakk om.
Matre er klar på dugnadsånden som er i VG, nå blir utfordret, slik han oppfatter det.
– For en bedrift som har en omsetning på rundt to milliarder, så hadde det kostet dem 300.000 kroner å ha glade og fornøyde ansatte. Det mente de var uforsvarlig. Nå har de heller fått sure og gretne ansatte som gir uttrykk for at ønsker å være vanskelig å ha med å gjøre, sier Matre før han legger raskt til:
– Det betyr ikke at de ikke vil gjøre jobben sin. Men det betyr at de kanskje ikke vil vise den samme fleksibiliteten og dugnadsånden som de normalt viser. Veldig mange i VG jobber gratis litt her og der, uten å føre timer. Viljen til den type dugnad virker til å være betydelig svekket.
– Sitter med hendene bundet på ryggen
Det siste tilbudet fra VG-ledelsen på 5,25, var identisk til det Aftenposten fikk under sine lønnsforhandlinger. Også Aftenposten endte opp med det nest siste tilbudet som var på 5,2 – det samme som VG endte opp med.
Stavanger Aftenblad fikk et siste tilbud som lå på 5,23 prosent. De endte opp med et lønnsdiktat og dermed det nest beste tilbudet som lå på 5,18 prosent.
Klubblederne i både Aftenposten og Stavanger Aftenblad fikk en tanke om at de forhandlet med Schibsted-konsernet, og ikke ledelsen lokalt, under deres lønnsforhandlinger.
Dette uttalte Matre til Medier24 også i går. Denne tanken sitter han fortsatt med:
– Når det blir så likt over hele fjøla i år og som i fjor, er følelsen at vår ledelse sitter med hendene bundet på ryggen og at de har en grense de ikke har lov å overstyre. Jeg kan ikke se for meg at de alle er kommet fram til den samme grensen. Det virker veldig rart.
Forrige gang det ble lønnsdiktat var for VG Nett i 2008. På det tidspunktet var papiravisen og nettavisen skilt ut i to bedrifter og to redaksjonsklubber. Lønnsforhandlingene for VG Nett det året ble startet etter at finanskrisen var i gang.
– 2008 ble jo et spesielt år i det større perspektivet. Det samme kan man vel si om de siste tre årene så langt med pandemi, krig og inflasjon?
– Det er utfordrende tider for våre medlemmers privatøkonomi, og vi anerkjenner at det er mer utfordrende for VG nå enn det var for to-tre år siden. Men hadde vi fått betalt for to-tre år siden når det gikk veldig bra, så hadde vi kanskje vært mer villige til å akseptere en reallønnsnedgang i år.
Schibsted forstår at klubbene stusser
Medier24 har vært i kontakt med organisasjonsdirektør Andreas Arnseth i VG.
– Lønnsoppgjøret i år har vært vanskelig, med en mer krevende økonomi og usikre fremtidsutsikter i bransjen. I en slik situasjon er det viktig å sikre forsvarlige lønnsoppgjør, skriver Arnseth i SMS.
VG gir de redaksjonelt ansatte en lønnsregulering i tråd med hva andre store mediehus i og utenfor Schibsted har gitt i år, fortsetter organisasjonsdirektøren.
– På grunn av konfidensialiteten i forhandlingsrommet, er det ikke riktig av meg å gå inn på detaljer i forhandlingene.
Medier24 har også vært i kontakt med Schibsted sentralt.
– Dette er reelle lokale forhandlinger der det lokale forhandlingsutvalget må ta utgangspunkt i det enkelte selskaps lønnsevne når de forhandler med klubbene, uten at Schibsted som eier er part i disse forhandlingene, skriver kommunikasjonsdirektør, Schibsted News Media, Bjørn-Martin Bache Nordby.
– Når det er sagt, så forstår jeg at klubbene stusser over at tilbudene lander på omtrent det samme, men de er altså på linje med lønnsveksten i samfunnet for øvrig, fortsetter han.
