Saken oppdateres
Det er brudd i lønnsforhandling i Stavanger Aftenblad. Det bekrefter klubbleder Jan Zahl overfor Medier24.
Det betyr at det blir lønnsdiktat for den Schibsted-eide avisen.
– Dette er historisk. Aftenbladet har eksistert i 130 år. Det har aldri vært en lønnsdiktat, så vidt jeg har klart å bringe på det rene. Den ledelsen som sitter nå, blir husket som de første som hadde lønnsdiktat i Aftenbladets historie, sier Zahl til Medier24.
– Dårlig stemning
Dette er den andre Schibsted-avisen som får lønnsdiktat i år. Lønnsforhandlingene i Aftenpostens endte også med brudd.
Klubblederen mener resultatet ikke var særlig klokt fra ledelsens side.
– Det skaper dårlig stemning. Det trenger vi ikke. Folk har stått på, men de siste to årene har vi hatt reallønnsnedgang, tøffe tider og omstilling, sier Zahl.
Han mener pilene nå går oppover i Aftenbladet.
– Det er rart når det først går bra, så skjer det første bruddet i forhandlingene i Aftenbladets historie. Jeg tror det hadde vært klokere å komme oss i møte, fremfor å bidra til den frustrasjonen.
Zahl forteller at klubben primært ønsket reallønnsvekst, men innså at det ikke var realistisk med den voksende inflasjonen.
– Vi strakk oss og var villig til å akseptere en reallønnsnedgang for tredje året på rad. Det sto om småpenger for at vi kunne møtes, sier han.
Det var en samlet redaksjonsklubb i Aftenbladet som stilte seg bak avgjørelsen om å avvise tilbudet fra ledelsen, ifølge Zahl.
Ledelsen mener de har strukket seg langt
Også Aftenbladets sjefredaktør, Kjersti Sortland, bekrefter lønnsdiktat.
– Vi må konstatere at det i går ble brudd i lønnsforhandlingene mellom bedriften og Aftenbladets redaksjonsklubb. Når man ikke klarer å enes, må begge parter ta den avgjørelse man mener er riktig i situasjonen, skriver Sortland til Medier24.
Forhandlingsutvalget fra bedriften opplever å ha strukket seg langt, forklarer Sortland.
Hun opplyser at det siste tilbudet var på 5,23 prosent.
– Det er noe vi mener er veldig godt ut fra de kriterier vi forhandler ut fra.
Sortland skriver at hun forstår medarbeideres ønske om et godt lønnsoppgjør når inflasjonen er høy.
– Men den samme inflasjonen gjør også at bedriftens kostnader øker, hvilket også må hensyntas.
Også Sortland forteller at det går bedre for Aftenbladet, men mener de må fortsatt skaffe seg handlingsrom til å kunne utvikle journalistikken og stå i økonomisk usikre tider fremover.
Forhandlingene endte på nest siste tilbud fra bedriften, som var 5,18 prosent.
Lurer på hvem de forhandler med
Klubblederen er klar på det frustrasjon blant medlemmene etter dette resultatet.
– Det er stor frustrasjon i klubben fordi vi har en sjefredaktør som snakker om at Aftenbladet er best i Schibsted-klassen, det lyser grønt på alle redaksjonelle fronter og ting går bra. Da er det uforståelig at det ikke vises igjen i lønnsoppgjøret.
Sortland svarer at det gjelder det å huske hvilke kriterier partene i arbeidslivet er forent om å forhandle ut fra:
– Bedriftens økonomiske situasjon og konkurranseevne er en av stolpene. Sjefredaktør har aldri noen gang uttalt at Aftenbladet er "best i klassen" hva angår verken topplinje eller bunnlinje. Tvert imot vet alle parter at økonomien vår siste år har vært krevende. Det jobber vi med, sammen, skriver hun.
– Det punktet der Aftenbladet i øyeblikksbildet, denne våren, kan glede seg over å være "best" gjelder en fin økning i digitale abonnenter, spesielt salg direkte fra våre artikler. Men deler av annonsemarkedet, som er et annet viktig inntektsbein, er eksempel like krevende for oss som for andre.
Da det ble lønnsdiktat i Aftenposten, uttalte klubbleder Kristjan Molstad til Medier24 at han stusset over om han forhandlet med Aftenposten-ledelsen eller Schibsted.
– Det er nøyaktig den samme tanken jeg har hatt. Dette er tema vi må ta tak i fremover, sier Zahl og fortsetter:
– Du sitter der og lurer på hvor mye lokalt handlingsrom som finnes, og hvor mye som egentlig er bestemt på forhånd.
Sortland på sin side sier at det har vært åpne og frie forhandlinger.
– Det er ikke lagt noen føringer verken fra meg eller konsern, nettopp for at utvalget skal kunne komme frem til løsning. Aftenbladets ledelse forhandler med utgangspunkt i denne bedriftens økonomi og fremtidsutsikter. Noen ganger, når man ikke klarer å enes, må som sagt alle parter gjøre det man mener er riktig, skriver hun.
