Hos én etter én har lønnsforhandlingene i Schibsteds største aviser endt med diktat.
Samtlige av klubblederne i de respektive avisene har overfor Medier24 stilt spørsmål om hvor frie forhandlingene egentlig har vært.
De opplever at de forhandler med Schibsted sentralt, og ikke ledelsen lokalt.
Siste tilbud fra ledelsene i BT, VG og Aftenposten var på 5,25 prosent.
VG og Aftenposten fikk dermed 5,20 i endelig resultat, mens BT fikk 5,21.
Aftenbladets siste tilbud var på 5,23. De endte opp med 5,18 som siste resultat.
Konserndirektør for nyhetsmediene i Schibsted, Siv Juvik Tveitnes, er klar på at det har vært reelle lokale forhandlinger i de ulike lokale forhandlingsutvalgene.
– Jeg kan forstå at klubbene reagerer på at disse forhandlingene havner på omtrent samme sted. Samtidig er dette på linje med lønnsveksten i samfunnet generelt. Forhandlingene tar utgangspunkt i hvert enkelt selskaps økonomi og økonomiske utsikter, sier Juvik Tveitnes til Medier24.
Også sjefredaktørene og lederne for forhandlingsutvalgene i de respektive avisene har avvist påstandene om at det ikke har vært reelle forhandlinger.
– Krevende
Juvik Tveitnes mener forklaringen for resultatene ligger i lønnsdannelsen som ligger i samfunnet i dag, samt utfordringene som en samlet mediebransjen står i nå.
– Det er kanskje en av bransjene som har det tøffest for tiden. Dermed tror jeg lønnsdannelsen som er i samfunnet blir en pekepinn for de ulike utvalgene for hvor oppgjørene skal lande, sier hun.
– Men dette er jo fire ulike aviser med fire ulike økonomier?
– Ja, det kan du si. Men de blir truffet av de samme driverne som også treffer hele bransjen, svarer Juvik Tveitnes.
Hun trekker fram reduserte annonseinntekter grunnet tøffere økonomisk klima, samt mye høyere kostnader rundt papiravisen.
– Men hvordan kan det ha seg at abonnementsavisene BT, Aftenposten og Aftenbladet, samt VG som ikke er abonnementsavis, havner helt likt på promillen?
– Det må du spørre hvert enkelt forhandlingsutvalg i de ulike organisasjonene om. Det er de som har forhandlet dette fram. Det er reelle lokale forhandlinger som skjer hos hver enkel avis som har vurdert de økonomiske forutsetningene, svarer hun.
Juvik Tveitnes tror man også kan se likheter i resultatene i år i hver enkelt avis i landet, med tanke på den økonomiske situasjonen.
– Jeg vil ikke svare for de enkelte forhandlingsutvalgene, men jeg er helt sikker på at de har strukket seg langt for å kompensere arbeidstakerne for prisveksten.
– Men hvorfor tror du at de endte på samme promille i år?
– Jeg tror forhandlingsutvalgene har sett på den økonomiske bæreevnen til hver enkelt avis. Når økonomien er så utfordret, at du da skal sprekke i det som ligger i frontfaget og den generelle lønnsveksten, tror jeg er krevende for de forskjellige avisene å utfordre det.
– Uheldig
I fjor høst endte lønnsforhandlingene i Aftenposten opp med 4,13 prosent, VG med 4,1 prosent, BT med 4,1 og Aftenbladet endte på 4,01.
Frontfagsrammen for 2022 endte på 3,7 prosent på våren.
– I år ligger det endelige taket til Schibsted-avisenes ledelse nært frontfagsrammen. Men i fjor var resultatene over frontfagsrammene, men fortsatt ganske likt for alle avisene. Hvordan forklarer du det?
– At vi lå over frontfagsrammen i fjor vitnet at vi hadde lagt bak oss det beste resultatet norsk mediebransje og våre aviser har gjort. 2021 var et helt formidabelt år, svarer Juvik Tveitnes.
Hun påpeker at hun ikke husker alle detaljene rundt oppgjørene i fjor.
– Men det ble forhandlet lokalt i fjor og enighet alle steder. Det høres ut som alle har fått gode oppgjør, og det er bra at man blir enig.
– Dere avviser involvering, men er det blitt gitt noen instruks fra Schibsted-sentralt til de som skal lede de lokale forhandlingene i forkant?
– Nei, det blir ikke gitt noen instrukser sentralt, svarer hun.
– I Tinius-rapporten fra februar - hvor redaktørene i konsernet blir intervjuet om deres redaksjonelle uavhengighet - påpekes det at ledelsen er interessert i det journalistiske oppdraget, men: «det blir mindre interessant når vi kommer til organisering og økonomistyring og redaktørene får mindre og mindre å si». Hva tenker du om at redaktørene opplever mindre økonomisk handlingsrom?
– Redaktørene som har svart på denne rapporten må nok svare på det selv om hva de mener om det. Jeg opplever at vi har et konstruktivt og bra klima i Schibsted og News Media.
– Vil Schibsted hente ut noe konsernbidrag, eller tilsvarende, i år?
– Årsresultatene er ikke publisert enda, men kommer om noen uker. Når det blir offentlig informasjon, så kan vi snakke om det.
– Som sjef for News Media, skulle du helst sett at oppgjørene ikke endte likt, slik at du ikke hadde trengt å svare på disse spørsmålene?
– Jeg skulle selvfølgelig ønsket at vi hadde unngått dem situasjonen vi er i. Som arbeidsgiver strekker lederne i de ulike organisasjonene seg langt. Det er uheldig at vi er i den situasjonen vi er i, og skulle gjerne vært den foruten.
– Men nå er vi der. Og da må man finne ut av det på lokalt nivå, legger hun til og tenker på situasjonen med bruddet mellom partene.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
