De siste ukene har debatten om uønsket seksuell
oppmerksomhet som kvinnelige journalister opplever ute på jobber blusset opp igjen,
etter at Kristine Vedvik Henriksen i Sandefjords Blad skrev
kommentaren «Nei, ikke kall meg pen».
Hun ble fulgt opp av Varden-journalist Heidi
Østhus Erikssen, som hadde fått tilbud om å bli med inn i bobilen til
ett av intervjuobjektene.
Redaktør i Varden, Tom Erik Thorsen, skrev at reaksjonene etter kommentaren visste hvorfor det var nødvendig å si ifra.
– Egne retningslinjer
Men det er ikke første gang temaet tas opp.
I august i fjor skrev Avisa Nordland-journalist Victoria
Finstad kommentaren «Pupper og rumpe får seg lett en berøring
eller ti når menn ferdes uten verge».
Hendelsene Finstad hadde opplevd gjorde
at avisen satte inn umiddelbare tiltak, blant annet at man alltid går to ansatte
sammen på såkalte «risikojobber» som festivaler.
Til Medier24 forteller Finstad at tiltakene har fungert
godt.
– I tillegg til de tiltakene, har vi også utformet egne
retningslinjer både for trakassering og seksuell trakassering i jobbsammenheng,
og laget tidligere varslingsrutiner, forteller hun.
– Oppgitt
Og Finstad har fulgt med debatten hos de andre lokalavisene
i år.
– Jeg blir mest oppgitt over hvor mange det er som synes
dette er helt greit, og mener de har sin rett i å forsvare det jeg mener er
ekkel og uanstendig oppførsel. Jeg hadde ikke blitt stolt om dette var min sønn
eller far.
Hun legger til at hun ikke er overrasket over at det
fremdeles er et tema.
– Folk er fremdeles folk. Jeg blir mer oppgitt. Jeg føler
selv at det er en fasit på hva som er i orden, sier hun og legger til:
– Mange av tilbakemeldingene er at man skal ta det som et
kompliment. Men da synes jeg heller de som gjør dette skal gi et kompliment,
heller enn å ta de i «fetta», sier hun.
– Og så er det dessverre slik at noen som mener vi som sier
ifra om dette spiller offer, sier Finstad.
– Redaktørene sitter på nøkkelen
Finstad har også tatt opp temaet på talerstolen i NJ-sammenheng.
– Det har vært veldig mange som kjenner seg igjen i dette.
Og jeg vet at NJ tar dette på alvor. Samtidig kan ikke de reise rundt og være
barnevakt i lokalavisene rundt i landet, sier hun.
Konserntillitsvalgt i Amedia, Eva Stenbro, synes det er
veldig bra at tematikken kommer opp igjen, og at det settes på agendaen.
– Vi snakket mye om dette da vi hadde debatt om dette i NJ Nord
i fjor. Dette er noe HR er opptatt av, sier hun til Medier24.
Hun legger til at det også handler om å se grensene for hva
som er ubehagelig.
– Så kan man si at man har ulike grenser, men når det går på
kommentarer som ikke er på ens jobb som journalist, men heller på kropp og
utseende, da er det langt over streken, sier Stenbro.
Hun er klar på at de som kan løse dette, er redaktørene.
– De sitter på makt og myndighet i lokalmiljøet, de blir
sett på som en autoritet. Og det er så bra at vi har redaktører som går inn i problematikken
og tar grep, slik Jan Eirik Hanssen i Avisa Nordland gjorde i fjor. Redaktørene
sitter på nøkkelen her, sier hun.
Nedslående debatt
Og Stenbro har forståelse for at kvinnelige journalister
opplever kommentarene ulikt.
– Og det er ikke alle kvinner som har opplevd dette. Det
håper jeg virkelig at det ikke er. Nå er noen flinkere til å markere grensene.
Men det hjelper ikke så lenge vi har noen som opplever uønsket seksuell
oppmerksomhet, sier hun og legger til:
– Én er for mye. Dette handler om arbeidsmiljøet til journalistene våre.
Hun sier både debatten og kommentarfeltene har vært
nedslående.
– Men jeg er veldig fornøyd med at redaktørene kommer på
banene. Og jeg imøteser gjerne at flere redaktører melder seg på og tar grep.
Og så må de være tydelige ovenfor sine ansatte at det skal være greit å si
ifra, sier Stenbro.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
