«Vi har verken forutsetninger eller anledning til å gjøre annet enn å forholde oss til SSHF sin valgte kommunikasjonsstrategi.» heter det i den nye instruksen fra politiet i Agder. Her ved stabssjef Morten Sjustøl.Foto: Politiet/Heiko Junge/NTB
Politiet følger sykehusets hemmelighold: Agder-politiet innfører info-nekt til mediene
I samarbeid med Sørlandet sykehuset slutter politiet i Agder å informere om tilstand etter ulykker. – Begrepene lettere skadd, kritisk skadd, alvorlig skadd med mer skal unngås, sier nye retningslinjer.
Ole DagKvammeJournalist
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Vi skal ikke formidle helseopplysninger som sykehuset ikke ønsker å formidle, sier stabssjef Morten Sjustøl i Agder politidistrikt til Medier24.
Agder politidistrikt innførte de nye retningslinjene fra 1. april. Nye rutinebeskrivelser sier hvordan politiet skal håndtere informasjon til media om helsetilstand ved ulykker.
«Vi har «verken forutsetninger eller anledning til å gjøre annet enn å forholde oss til SSHF sin valgte kommunikasjonsstrategi.» heter det i den nye instruksen fra politiet i Agder.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening forstår at politiet ønsker å forholde seg til sykehusets retningslinjer, men mener politiet kunne gitt seg rom til enklere tilstandsbeskrivelser på åsteder.
Retningslinjene sier politiet skal stå imot medias ønsker å få opplysninger sykehuset ikke lenger gir.
«Politiet forventer at SSHF med sine innskjerpelser knyttet til å gi media og offentligheten pasientinformasjon vil medføre større trykk fra media i forhold til å hente ut beskrivelse og omfang av skader. Selv om politiet i enkelte situasjoner har en annen tilnærming til personvern og taushetsplikt har vi ikke hverken forutsetninger eller anledning til å gjøre annet enn å forholde oss til SSHF sin valgte kommunikasjonsstrategi.»
Slik ser de nye retningslinjene ut.
Politiet kan fortelle om personer er «fraktet til sykehus, lege, legevakt, evt av ambulanse, evt til hvilken lokasjon.» Men man skal ikke fortelle om tilstand, med mindre sykehuset går ut:
«Man skal ikke gå i detalj om involverte personers identitet eller personskadens omfang. Man skal begrense uttalelsen til det rent objektive. Begrepene lettere skadd, kritisk skadd, alvorlig skadd m.m. skal unngås med mindre det er bekreftet fra helse.» heter det i retningslinjene.
– Vi kan ikke stille diagnoser
Den nye rutinebeskrivelsen i Agder politidistrikt ble utarbeidet av kommunikasjonsstaben og felles enhet for operative tjenester, fordi Sørlandet sykehus endret praksis, opplyser Morten Sjustøl.
– Vi forholder oss til sykehusets kompetanse på helseopplysninger, sier Sjustøl.
Kommunikasjonsdirektør Signy Svendsen ved Sørlandet sykehus bekrefter at hun møtte politiets kommunikasjonsdirektør Svein Enersen til møte 7. oktober for å diskutere taushetsplikten.
Enersen ønsker ikke å la seg intervjue. Stabssjef Morten Sjustøl sier politiet må forholde seg til sykehusets vedtatte retningslinjer.
– Vi kan ikke stille diagnoser. Da sykehuset fattet sin beslutning om å ikke informere om tilstand, tok vi den til etterretning. Det er ikke sånn at politiet vil publisere opplysninger som er taushetsbelagt, sier Sjustøl.
På gjentatte spørsmål om dokumentert saksbehandling fra politiet, opplyser Sjustøl at politiet også har gjort egen juridiske vurderinger, og ikke bare forholder seg til sykehusets retningslinjer.
– Hjemmelen vi har vurdert taushetsbelagte helseopplysninger for politiet er Politiregisterloven paragraf 23 første ledd og offentlighetsloven paragraf 13 om tieplikt, opplyser Sjustøl.
– Hva med opplysninger dere selv henter inn fra skadestedet, dere kan ved selvsyn vurdere om mennesker er lettere eller hardt skadd?
– Det er riktig at politiet vil kunne få en oppfatning av et skadeomfang før personer tas hånd om av ambulansen, men vi kommer til å uttale oss slik det er beskrevet i rutinebeskrivelsen. Politiet har normalt ikke tilstrekkelige forutsetninger til å vurdere skadeomfang, og skal følgelig ikke uttale seg om helsetilstanden til en pasient.
– Eksempelvis er det ofte at personer ser lettere skadd ut, men i realiteten har omfattende indre skader. Det kan også være motsatt, at noen ser alvorlig skadet ut uten å være det. Politiet skal uttale seg om forhold som er innenfor politiets ansvarsområde, sier Sjustøl.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier han ikke er overrasket over at politiet vil forholde seg til sykehusets nye politikk.
– Jeg forstår at politiet vegrer seg mot å gi ut helseopplysninger som helsevesenet har bestemt seg for ikke å gi ut til publikum. Derimot forstår jeg ikke hvorfor politiet ikke kan dele opplysninger om helsetilstand, som de selv besitter fra et åsted. Meg bekjent har det ikke vært et problem at politiet har delt for mye.
– Det er stor forskjell på om skadde er kjørt bort med skrubbsår eller om man har mistet en arm, eller står i fare for å miste livet, sier Jensen.
«Enhver som er ansatt i eller utfører tjeneste eller arbeid for politiet eller påtalemyndigheten, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold».
«Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det.»
