Tirsdag offentliggjorde SKUP-stiftelsen de innsendte bidragene til årets SKUP-pris. Antall rapporter har økt fra 41 i fjor, til 62 i år.
Et av mediekonsernene som har økt antall innsendte rapporter er Amedia. I fjor var det ingen aviser i konsernet som sendte inn rapporter. Det skapte flere reaksjoner i bransjen.
I år er det ti bidrag fra Amedia-eide aviser, eller hvor de har bidratt.
Journalisten omtalte dette først.
For i tillegg til ni rapporter fra åtte aviser bidro ti Amedia-aviser til samarbeidsprosjektet «Den store folkevandringa» som også har levert metoderapport.
Det er det høyeste innsendte bidraget Amedia-avisene har levert siden 2010.
Og i antall redaksjoner på listen er det rekord.
Se listen over de siste årene med innsendte bidrag fra Amedia-aviser nederst i saken
Amedias SKUP-bidrag 2021:
Romerikes Blad
Oppland Arbeiderblad (2)
Sandefjords Blad
Budstikka
Ringerikes Blad
Bergensavisen
Nettavisen (2)
Tønsberg Blad
Med LLA, SUJO og NRK:
Arbeidets Rett
Bygdebladet
Enebakk Avis Finnmarksposten Nordhordaland
Ringsaker Blad
Sandnesposten
Sogn Avis
Solabladet
Vestby Avis.
– Mister pusten
En av de ni Amedia-avisene som har sendt inn SKUP-bidrag i år er Sandefjords Blad.
Avisen har sendt inn rapport tre ganger tidligere, i 2002, 2008 og 2009. Men for ansvarlig redaktør Steinar Ulrichsen er det den første.
Etter å ha dokumentert at et lokalt selskap forflyttet masser på sjøbunnen i det sårbare området ved Søndre Vøra i Sandefjord, fulgte avisen opp med kritiske saker om hendelsen og konsekvensene.
Ulrichsen var selv den som skrev saken. Han lagde også SKUP-rapporten som nå er blitt sendt inn.
Han er klar på at det oppleves som en stor terskel å sende inn en SKUP-rapport.
– Man mister pusten når man ser hva de store redaksjonene er i stand til å få til, sier Ulrichsen til Medier24.
– Var det tilfeldig at dere sendte inn i år, eller bunnet det ut i at det var en debatt i fjor?
– Det har økt bevissthetsnivået. Selvsagt begynner man å reflektere over hva det er vi driver med. Er det noe vi gjør som er kvalitativt bra nok til å sende inn til SKUP for å bli vurdert. Det er klart det er.
Selv satt Ulrichsen av én dag på å skrive rapporten. Han brukte tidligere rapporter fra andre mediehus som guide.
– Vi må være ærlige med hva vi er. Så da tenkte jeg at vi måtte lage en metoderapport som er helt nedpå. Jeg fulgte malen og presenterte det slik det er, og ikke noe mer.
– Kanskje finne en annen ordning
Ulrichsen er klar på at debatten i fjor rundt SKUP-bidragene provoserte ham.
– Bare fordi man ikke sendte inn til SKUP så skal man slå en strek over all journalistikk som skjer i lokalaviser i dette landet og si at det er et mikrofonstativ og enkilde-journalistikk. Bildet er selvsagt mye mer nyansert enn det, og vi driver selvsagt mye kritisk journalistikk i lokalaviser.
Han tror SKUP nå har fått en utfordring etter debatten som raste i fjor.
– Lokalavisene fikk en utfordring etter debatten. Vi har svart godt på den. Nå er ballen hos SKUP. Vi kan ikke forlange at noen av disse skal vinne, men det man kan forlange er at det gode arbeidet blir synliggjort og verdsatt på et eller annet vis.
– Hvis ikke blir SKUP irrelevant for lokalaviser, legger han til.
– Så hvis dere blir liggende i bunken så er det bortkastet arbeid?
– Ja, da må man kanskje finne en annen ordning.
– Lenger fram i pannebrasken
Nyhetsdirektør i Amedia, Jostein Larsen Østring, mener det har vært et sterkt år for journalistikken til Amedia-avisene.
– Personlig er jeg glad for at så mange redaksjoner har funnet grunn til å sende sine prosjekter inn til SKUP, sier Østring til Medier24.
Han understreker samtidig at det er redaksjonene i avisene selv som avgjør om de vil sende inn bidrag til SKUP.
– Har det vært viktig for Amedia sentralt å få inn SKUP-rapporter i år?
– Vi har vært åpne på at vi synes det er positivt hvis redaksjoner bidrar. Med det er først og fremst redaksjonene selv som har valgt å prioritere dette, svarer Østring.
Han tror debatten om Amedias manglende bidrag til SKUP har hatt en påvirkning.
– Jeg tror debatten har flyttet SKUP litt lenger fram i pannebrasken til en del redaktører, og at den gode journalistikken som er laget nå blir sendt inn – i motsetning til tidligere.
– Kan man kalle dette et comeback for Amedia i SKUP-debatten?
– For min del er det ikke så viktig hva man kaller det. Men det er ingen tvil om at avisene våre har valgt å prioritere dette på en helt annen måte i år enn tidligere.
Østring er klar på at det fortsatt er et stort potensial for å få flere lokalaviser med på SKUP.
– Det foregår masse god kritisk og undersøkende journalistikk i våre aviser, og helt sikkert også i andre norske lokalaviser. Dette er absolutt et steg i riktig retning, men det finnes et langt større potensial for å få all den sterke journalistikken som foregår rundt om i Norge representert på SKUP, sier Østring og legger til:
– Det har vi hatt en konstruktiv dialog med Skup om.