Slik kan Skup kan få inn mange flere lokalavis-bidrag i 2022

• Svarer på Bernt Olufsens debattinnlegg «Hovmod står for fall», og Nina Selbo Torsets innlegg «Skivebom fra Amedia-sjefene om Skup».

Aller først: Vi ser verdien av at norske journalister deler sine metoder, og vet at Skup opp gjennom årene har bidratt til mye inspirasjon også for journalistene i våre lokalaviser. Oss selv inkludert. Sist Skup ble arrangert fysisk i 2019 var for øvrig 40 journalister fra 12 av Amedias lokalaviser til stede, samt fem deltakere fra Nettavisen.

DEBATT:

Hovmod står for fall

Når Skup-styreleder Nina Selbo Torset og juryleder Bernt Olufsen på hver sin måte får det til at Amedia ikke vil dele våre metoder med resten av bransjen, misforstår de, bevisst eller ubevisst, hva vi faktisk prøvde å få frem.

Utgangspunktet var altså at ingen av Norges rundt 200 lokalaviser har levert inn bidrag til Skup i år. Dette er en del av en trend som har pågått i over ti år, uavhengig av hvilket konsern man tilhører.

Vi spurte derfor noen av Amedias journalister og redaktører om hvorfor deres prisvinnende saker fra 2020 ikke ble sendt inn til Skup.

Det var her det kom frem at flere av våre redaksjoner opplever det som liten vits å bruke tid på metoderapporter, og at det henger sammen med at sannsynligheten for å få en pris er lav.

En klar tilbakemelding fra et publikum Skup tilsynelatende svært gjerne ønsker å nå.

DEBATT:

Skivebom fra Amedia-sjefene om Skup

Priser og diplomer er viktige for deltakelse

Olufsen og Torset løfter den selvstendige verdien det har at redaksjonene deler metoderapporter, uavhengig av om man har mulighet til å vinne en pris.

Vi tror ikke Skup kan se bort fra betydningen selve prisen og diplomene har som incentiv for at redaksjonene velger å legge tid og innsats i metoderapportene.

Når lokalavisene opplever det som langt mindre sannsynlig å nå opp til et diplom enn riksavisene, fører det til at mange bidrag og potensielle diplomvinnere går tapt.

Det kan være på tide å få dette inn på et mer konstruktivt spor. Vi kan være enige med Skup at det er et felles mål å gjøre Skup-deltakelse relevant for flere lokalaviser. Som Norges største lokalaviseier kan vi på vår måte bidra til og oppmuntre til økt deltakelse.

Oppfordre og finne handlingsrom

Fra Amedia sin side kan vi bidra med:

• Å oppfordre til mer aktiv deling av erfaringer og metoder, også i form av metoderapporter til Skup.
• Å jobbe aktivt sammen med redaksjonene om hvordan vi kan styrke den kritiske og undersøkende journalistikken. Her er vi allerede godt i gang, og et av temaene som konkret diskuteres er hvordan vi skal finne nok handlingsrom til dette både i små og større redaksjoner.
• Vi inviterer gjerne noen fra SKUP til en av våre redaksjonelle samlinger for å snakke om hvordan man effektivt kan levere en tilstrekkelig god metoderapport for Skup. Kanskje Bernt Olufsen stiller opp?
  
  Disse tiltakene kommer imidlertid ikke alene til å være nok. Kanskje får man opp antall nominasjoner fra null til noen få, men det bør ikke Skup være fornøyde med. Og ikke minst: Dette vil ikke ha noen effekt på de rundt 120 lokalavisene som ikke eies av Amedia, og som heller ikke sender inn bidrag.

DEBATT:

Den undersøkende journalistikken i lokalavisene står ikke tilbake for det som sendes inn til Skup

Hva kan Skup gjøre?

Vi tillater oss derfor å komme med noen forslag til tiltak som Skup kan gjennomføre på sin side.

• Skup bør sette ned et arbeid hvor de selv intervjuer aktører i lokalavisene om hva som skal til for å få opp deltakelsen. Vær åpne for alle forslag, lytt til det som kommer og forsøk å forstå årsakene til hvorfor redaksjonene ikke sender inn bidrag og hva man kan gjøre med det.
• Skup bør gjøre en seriøs vurdering av om de bør dele ut Skup-prisen i ulike underkategorier i tillegg til selve hovedprisen. Dette vil være det desidert mest effektive tiltaket for å få opp deltakelsen fra lokalavisene. Senter for undersøkende journalistikk argumenterte godt for dette i fjor, men det ble nokså kategorisk avvist av daværende Skup-styreleder.

Vi tror ikke en pris for beste journalistikk blant lokalaviser vil bli oppfattet som en B-pris, men snarere som en anerkjennelse av at landets lokalaviser opererer under andre forhold enn nasjonale redaksjoner med over 100 medarbeidere.

Man kunne løftet frem lokalavisene og nisjemediene som hver sin gruppe. Og selv om det skulle kåres en vinner i hver av disse kategoriene, kan disse mediene også være med på å konkurrere om diplomene og selve hovedprisen.

Hvis Skup faktisk mener alvor med at det er viktig at flere redaksjonene deler metodene sine, kan man se på dette som en pragmatisk tilpasning som også vil trekke flere deltakere til selve konferansen.

• Skup bør også snarest se på hvordan de raskest mulig kan få lokalavisrepresentasjon inn i sitt eget styre, om så gjennom et ekstraordinært årsmøte. Her hjelper vi gjerne til med å finne potensielle kandidater.

Vi har avtalt et møte med Skup i neste uke, og ser frem til å diskutere forslagene videre der.