I helgen fylte Dagsavisen 140 år. I en kommentar søndag skrev Medier24s ansvarlige redaktør, Erik Waatland, at så lenge han har dekket mediebransjen, så har han egentlig aldri forstått avisa.
«Hvem er de egentlig til for? Jeg opplever en avis som sliter med både relevansen, profilen og det gjør meg litt bekymret for fremtiden deres», skriver han blant annet.
Kommentaren nådde Dagsavisen-kontoret og den noe ferske sjefredaktøren Andreas Heen Haaland-Carlsen.
– Jeg tenkte at her er Waatland litt breial og vil markere at han er tilbake i sjefsstolen i Medier24 og sparke litt skikkelig, sier han om kommentaren.
– Så vet jeg at Medier24 og Waatland også er glad i Dagsavisen. Det var vel egentlig ment som et oppspark for å få litt mer diskusjon.
Internt har det også kommet reaksjoner, ifølge Haaland-Carlsen.
– De ler litt og sier at han må jo lese avisa. Og det er ingen som har gått i kjelleren over det.
Ikke gjort på tre måneder
Selv om Haaland-Carlsen kaller Waatland for noe breial, mener han likevel at det er poeng å hente fra kommentaren.
– Vi har en jobb å gjøre med å markedsføre avisa, innrømmer han.
Internt har de forankret sine viktigste stoffområder, som er:
- Norsk politikk
- Utenriks
- Arbeidsliv
- Forskjells-Norge
Det er noe av hovedutfordringen han ser Dagsavisen har de neste fem årene; å tydeliggjøre retningen avisen går i og hva de dekker.
– Å få kommunisert ut det budskapet og få det til å klistre seg i folks bevissthet er en større jobb, og ikke gjort på tre måneder.
Han avviser i samme sleng kritikken fra Waatland om å forsøke å være alt og bli ingenting, men mener han har et viktig poeng:
– På sikt må vi klare å kommunisere dette ut; hvem vi er og hva vi er.
– Er det hovedproblemet, at man har et kommunikasjonsproblem?
– Våre største utfordringer fremover er knyttet til økonomi og å konvertere lesere til abonnenter digitalt. Så skal vi ta på alvor jobben med å kommunisere hvem vi er.
Haaland-Carlsen ønsker at Dagsavisen skal være folkelig. Samtidig forteller han at når de ser på hvem som leser dem, så har de en stor overvekt av lesere med høy utdanning.
– Vi ønsker å være mer til stede for alle, sier han, og legger samtidig påstanden om at de er en Oslo-avis død:
– Vi er en meningsbærende avis som er opptatt av å skrive nyhetssaker som forklarer hvorfor samfunnet endrer seg og hva som er konsekvensen av det. Det er en avis som går mer i dybden enn andre aviser.
Han ønsker ikke å legge skjul på at avisen står i en krevende økonomisk situasjon, med kutt i pressestøtte, nedbemanning og nedleggelse av datteraviser på få år.
– Det økonomiske rundt det er krevende. Det går ikke an å si noe annet.
140 år og moderne?
Et av områdene Dagsavisen har definert som et strategisk nøkkelpunkt er å bygge digital posisjon, jobbe med forsiden, og ny app.
– Dagsavisen er en abonnementsavis, og det trenger den også å være digitalt, kommenterer Haaland-Carlsen.
Han nevner at de nå plusser flere oppslag på nettavisen, og markedsfører digitale abonnement, samt arbeid med paywall.
Det er en annen strategi enn før.
– Dagsavisen har prøvd å satse mer på åpen trafikk. Det har vært gode tanker rundt det. Det har handlet om å nå ut, forteller han.
Haaland-Carlsen mener man må se tilbake på historien for å forstå Dagsavisen i dag. Samtidig avfeier han at historien er en hemsko – heller tvert om.
– Det er en historie som jeg er veldig stolt av og som hjelper oss. Det er kanskje viktig også når det er tøffe tider og krevende marked; å se tilbake. Sånt har det vært før også, sier han, og legger til:
– Det har alltid vært krevende å drive en sånn type avis i Norge. Det har den avisa klart. Når vi står der vi står nå, og skal ta på alvor å være en digital abonnementsavis, så må man se på hvilke ressurser vi har til rådighet, verktøy og organisasjonen.
Ønskeliste
Medier24 har tidligere skrevet om at både VG og Dagbladet har omorganisert. På spørsmål om det er noe Dagsavisen ser på svarer Haaland-Carlsen:
– Jeg kan ikke si så mye mer enn at en avis i 2024 alltid må se på om den har optimal organisering. Det må man alltid ta en fot i bakken på.
– Har Dagsavisen det?
– På sikt er det klart at det er mye vi skulle ønske oss. Jeg ønsker meg på sikt at vi har mer gravejournalistikk og en sterkere kulturavdeling. Vi skulle gjerne hatt mer ressurser inn, sier han.
Han nevner at de allerede har gjort noen tilpasninger, som ny desksjef, men vil ikke gå inn på om de skal omorganisere.
– Jeg har ikke behov for å gå mer innpå det, ikke utover at en avis alltid må vurdere om de er riktig organisert.
– Men vil du svare om dere er riktig organisert i dag?
– Det er mye vi kunne ønske oss.
– Altså, nei?
– Jeg har ikke så mye mer å gå innpå rundt det. Vi skulle gjerne ønske oss mer ressurser, men vi forholder oss til hvordan virkeligheten er nå.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
