Flere av mine forgjengere som toppsjefer i Arbeiderbladet/Dagsavisen skrev bøker om sine opplevelser etter at de hadde sluttet.
Per Brunvand, ja, han fra Makta, tok et ramsalt oppgjør med de kreftene som hadde stanset et salg han jobbet for i flere år.
Han kom nesten i mål med å få Arbeiderbladet solgt til Schibsted. I så fall er jeg sikker på at avisa i dag ville vært et helt annet sted enn det som ble resultatet.
Per hadde rett.
Arbeiderbladets tradisjon
I tillegg skrev han et kapittel om det døgnet som nå er blitt berømt gjennom Makta, da Per som redaktør i Arbeiderbladet sto i skvisen mellom Einar Gerhardsen, Reiulf Steen og Gro Harlem Brundtland.
Det forteller mye om både Arbeiderbladets tradisjon og Arbeiderpartiet, som var eier av avisa den gang, at de lot Per beholde lønn i noen måneder og et kontor i redaksjonen for å kunne skrive akkurat den boka.
Nesten 35 år senere er det nok å vise til Makta for å se hvor viktig det var at han tok seg tid til å fortelle historien slik han så den.
Også der fikk Per rett.
I flere år var Per redaktør i Rogalands Avis. Det var de beste årene den avisa hadde. Veksten var stor. RA begynte å tenke at de kunne ta igjen Stavanger Aftenblad. Så ble Per beordret til Oslo og til Arbeiderbladet. Til meg sa Per at det var gøyere å gå på jobb i Rogalands Avis. Han savnet det. Men det føltes viktigere å gå på jobb i Arbeiderbladet.
Også der mener jeg at Per hadde rett.
Per sa at jeg kom til å gå ut av Dagsavisen en vakker dag som en lettet mann, en mann fri for en tung bør.
Det viste seg jaggu å være rett, det også.
125 års avistradisjon
Men så var det en siste ting: Både Per og Arne Strand ba meg skrive ei bok om Dagsavisens historie hvis det ble behov for det. Arne ba meg gå kritisk til verks og fortelle historien som den var, helt uten filter.
Det sitter langt inne, kjenner jeg.
Foreløpig har jeg mer lyst til å gå på jobb og lage avis, skrive kommentarer i Avisa Oslo (tre stk hittil denne uka) og kjenne at jeg er privilegert som får jobbe med journalistikk.
Så privilegert er ikke alle som jobber i Rogalands Avis. Torsdag ble det kjent at Mentor Medier har bestemt seg for å legge ned 125 års avistradisjon i Stavanger.
Dermed forsvinner den avisa som i 1940 sies å ha startet den norske motstandskampen.
Fra personene som tok beslutningen om å legge ned RA, har jeg de siste dagene lest sitater om at Dagsavisens utgavemodell ikke lenger er lønnsom og at det ikke fantes alternativer til den løsningen som er valgt.
Hvis jeg skulle skrevet bok, ville jeg ha dokumentert at det rett og slett er feil. Den dokumentasjonen har jeg tatt vare på. Også det var et råd jeg fikk fra Per og Arne.
Vet hva Dagsavisen har gått glipp av
Sannheten er at Dagsavisens utgavemodell først berget Dagsavisen fra den sikre død, men at den digitalt måtte tas videre i regi av et aviskonsern som hadde større vilje og mer penger til å satse enn Mentor Medier.
Ikke minst var Dagsavisen avhengig av en infrastruktur og en teknikk som var både billigere og mye bedre enn det man kunne få i et bittelite konsern med avisa Vårt Land i sentrum, der ingen av de andre avisene er i nærheten av Dagsavisens digitale rekkevidde.
I dag kunne jeg med dokumentasjon fra det jeg vet fra Amedia og Avisa Oslo ha beskrevet de tekniske forskjellene og kostnadsbildet i detalj.
Nå vet jeg nemlig hva hele Dagsavisen-familien har gått glipp av og hvor stort det urealiserte potensialet faktisk er. Det gjør meg enda mer stolt over det vi faktisk fikk til sammen i den lille Dagsavisen-familien.
Vi forsøkte å konkurrere i eliteserien med helt andre treningsfasiliteter og innkjøpsbudsjett enn dem vi målte oss mot.
Ble ikke lyttet til
Jeg leverte min første innstilling om hva Dagsavisen, Rogalands Avis & Co trengte for å få til vekst i stedet for kutt i 2016. Så i 2018. Så på vei inn i pandemien i 2020. Og siste gang rett før sommeren i 2023.
Jeg ble ikke lyttet til.
Det er rett og slett ikke riktig at ikke de offensive mulighetene har vært der. Hvis jeg hadde skrevet bok, kunne jeg bare ha hentet fram gamle styreprotokoller for å bevise at det flere ganger har vært alternativer til den veien som hovedeier valgte å gå hver gang vi sto ved et potensielt veiskille.
Det er selvsagt Mentor Mediers rett å bestemme hva de vil gjøre med de aviser de eier, men jeg synes det er riktig å si - når vi nå bokstavelig talt står her ved veiens slutt for RA - at min opplevelse, er at de beslutningene ikke alltid har vært tatt med blikk på hva som hadde vært best for avisene selv.
For i så fall hadde det ikke vært nødvendig å legge ned Rogalands Avis.
Ønsket et annet alternativ
For min egen del kom jeg på forsommeren i fjor til samme erkjennelse som hele Norge nå har lært at Trygve Bratteli kom til.
Brattelis erkjennelse ble for øvrig gitt til den fineste mannen jeg noensinne har jobbet med. I intervju med Arne Strand sa statsminister Bratteli: «Det er en grense for hvor langt mine krefter rekker». For egen del ville jeg tilføyd «og tålmodighet» etter krefter i den setningen.
Jeg tenkte på både Per Brunvand og Arne Strand da jeg skrev min oppsigelse i sommer. Beslutningen om å slutte ble tatt før jeg hadde en ny jobb å gå til. Oppsigelsen var lang og den var skrevet over tre fulle sider fordi jeg dessverre mistenkte at den kunne få en plass i historiebøkene dersom ikke Mentor Medier bidro til andre løsninger enn jeg da fryktet.
Jeg ville sikre at min versjon var i arkivene dersom jeg ikke skulle skrive den boka som Per og Arne ba meg forfatte. For jeg ønsket at ettertiden skulle vite at det hadde vært alternativer, og at jeg som leder hadde ønsket å følge disse alternativene.
Så da hører kanskje noe av det også hjemme i historiebøkene når historien om Rogalands Avis skal skrives.
For det var meningen at Dagsavisen og Rogalands Avis med sin felles historie også skulle ha felles eierskap og felles skjebne. Det er min overbevisning at de også hadde fått felles gevinst av noen av de løsningene som jeg har anbefalt i årenes løp.
Utdrag fra oppsigelsen
Derfor har jeg valgt å skrive denne teksten nå og til slutt inkludere tre avsnitt fra min oppsigelse.
Oppsigelsen ble stilet til Per Magne Tveiten, som styreleder i Dagsavisen AS og konsernsjef i Mentor Medier (som eier over 90 prosent av aksjene i Dagsavisen AS), og Tore Ryssdalsnes, som styreleder i Stiftelsen Dagsavisen (som er en minoritetseier bestående av fire stiftere, LO Media, Forskningsstiftelsen Fafo, Institutt for samfunnsforskning og Norsk Presseforbund):
«Samtidig frustrerer det meg at vi ikke har fått til det ekstra løftet som jeg har jobbet så hardt for å få til. I sommerferien har jeg derfor kikket litt på styrepapirene knyttet til noen av de strategiske prosessene jeg har tatt initiativ til og forsøkt å hale i land. Målet mitt har alltid vært å finne strategiske allianser, eierskap eller modeller der andre aktører har noe mer å tjene enn det rene bidraget til felleskostnader på at Dagsavisen, eller våre prosjekter, lykkes. Jeg synes vi har avdekket at dette kan gjelde flere, både politisk og/eller strategisk».
(...)
«Det slår meg likevel at konklusjonene ofte har vært påvirket av det samme som jeg fikk beskjed om at konsernstyret hadde uttalt i siste møte før sommerferien. I en situasjon der styret er kjent med at X (kjøpere og/eller driftere, fjernet av meg av forretningssensitive hensyn) har et ønske om å få til noe mer med Dagsavisen enn det som jeg tror er mulig innenfor Mentor Medier-fellesskapet, var likevel konklusjonen at Dagsavisen ikke er til salgs.
Og denne gangen blir altså min konklusjon annerledes. Jeg føler meg klar for nye utfordringer, og jeg tenker at eierne selv skal få muligheten til å ta et strategisk veivalg uten min påvirkning».
(...)
«Likevel er spagaten til slutt blitt for stor mellom det som forventes av meg i konsernledelsen og det som jeg mener jeg burde jobbe med for å sikre den eiermessige investering og prioritering som kreves for å ta ut avisas fulle potensial.
Sagt på en annen måte: Det tidspunktet der det går så bra i Dagsavisen at andre aktører vil gjennomføre en stor satsing på avisas potensial, vil kanskje aldri kunne sammenfalle med det tidspunktet der situasjonen er tilstrekkelig ille til at Mentor Medier vil gi slipp.
Sånn sett har det kanskje vært umulig å oppnå det jeg har jobbet så hardt for å oppnå, nemlig kombinasjonen av gode resultater på kort sikt og en vellykket gjennomføring av en offensiv strategisk retning på lang sikt».
Medier24 har forelagt kritikken til konsernsjef i Mentor Medier, Per Magne Tveiten, som svarer:
– Jeg ønsker ikke å gå i en offentlig polemikk med tidligere publisher i Dagsavisen Eirik Hoff Lysholm, utover å kommentere at jeg sitter med et annet bilde av situasjonen enn det han beskriver. Dagsavisen har kommet i en krevende situasjon, og Lysholm har full rett til å ha sin versjon av hvordan situasjonen er i avisen der han har vært eneleder i 12 år.
———————————————-
Innlegget er opprinnelig publisert på Lysholms Facebook-profil, men er gjengitt med tillatelse.
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
