Styrelederen har vært 30 år i Schibsted - tror eierskiftet blir et vendepunkt

Mandag kom nyheten om at Schibsted vil selge nyhetsmediene til Stiftelsen Tinius. 

Tinius-styreleder Ole Jacob Sunde har vært med Schibsted i 30 år. Han ble styremedlem i 2000 og var styreleder fra 2002 og fram til 2022. 

I stiftelsens egen podkast uttalte Sunde at det var en stor fordel å holde selskapet sammen da digitaliseringen skjøt fart på 2000-tallet.

– Hvorfor er det nå riktig å skille selskapene for å møte de nye utfordringene?

– Da var det riktig å holde det samlet fordi det ga strategiske valgmuligheter, svarer Sunde til Medier24.

Mer avklart digital retning

Han forklarer at digitaliseringen tidlig på 2000-tallet og utover, ikke hadde en tydelig retning.

Schibsted gjorde en rekke initiativ innenfor det digitale, som søkemotoren Sesam, det sosiale mediet Nettby, samt at de jobbet aktivt med annonser og annonseplattformer.

I dag er derimot den digitale retningen mer avklart, mener Sunde.

Han peker på at rubrikkdelen til Schibsted går mot vertikalisering, mens mediedelen har en landbasert tilnærming til markedene. 

– Det som var igjen av synergi og overlapping mellom disse, var ikke like store som de historisk hadde vært. Da var det riktig å ta konsekvensene av det, forteller han.

Sunde legger til at han håper utviklingen innen språkmodellene og generativ KI blir mer sektorbasert, enn det den første digitaliseringsbølgen har vært.

– Det finnes en del fellesfunksjoner i Schibsted som kan bidra i den teknologiske utviklingen. Vil Stiftelsen Tinius få noen av disse funksjonene?

– Det er ikke avklart hvordan man skal dele fellestjenester, og det er noe man nå skal jobbe med, svarer Sunde.

– Hvorfor er stiftelse som eierskapsmodell en god måte å skape innovasjon på?

– Slik jeg ser det så er innovasjon avhengig av flere ingredienser. Noe kan vi som stiftelse bidra til, andre ting ikke, sier Sunde.

Han trekker fram at selskapene må ha god kultur, hvor det finnes en gründerånd og hvor man kan ta initiativ og feile.

– En eier kan oppmuntre til en slik form for tenkning, men det må primært vokse innenfra, sier han.

Sunde mener også en stiftelse i større grad kan se på ideer og løsninger som ikke nødvendigvis vil gi umiddelbar avkastning, men som vil skape innovasjon i et lengre løp.

– En børsnotert bedrift, som skal stå til ansvar hvert kvartal for kravstore aksjonærer, vil ikke i samme grad kunne bruke tålmodig kapital og utvikle ting over tid.

Han påpeker at innovasjon i dag går utover bunnlinjen, altså at man må bruke penger som ellers ville vært en del av avisens overskudd. 

– Hvis du da ikke har en veldig god historie til børsmarkedet, så risikerer du at kursen ramler, sier Sunde.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Lyttet til redaktøren

Sunde er også styreleder for The Scott Trust Ltd. som er største eier av The Guardian.

I et Linkedin-innlegg har styrelederen tidligere uttalt at overskuddet i The Guardian skal tilbake til journalistikken.

– Er det de samme ideene fra hvordan man styrer The Guardian som du tar med deg inn i Stiftelsen Tinius?

– Jeg sendte noen mailer til folk i The Guardian for å underrette om hva som har skjedd. I noen av svarene jeg fikk, så sier de at dette virket merkelig kjent. I et helikopterperspektiv så vil det være likheter mellom modellen til The Guardian og den som ligger i det nye eierskapet til medievirksomhetene til Schibsted, sier Sunde.

Samtidig vil strategien til de to ulike medievirksomhetene være forskjellig, påpeker han.

– Så det må nok drives på litt forskjellig vis.

Sommeren 2020 ble det kjent at Schibsted-redaktørene ikke skal sitte i ledergruppen til Schibsted News Media.

Sunde understreker at stiftelsen er eier, og at det er opp til konsernsjef Siv Juvik Tveitnes og det nye styret å bestemme hvordan de vil løse organiseringen. 

– Vil redaktørene komme nærmere der hvor beslutningene fattes?

– Jeg mener Schibsted alltid har akseptert og lyttet til redaktørene. I alle årene jeg har vært styreleder i Schibsted har det å få impulser og synspunkter fra redaktørene vært viktig for meg, sier Sunde.

– Stiftelsen er helt klart opptatt av det, så jeg vet ikke hvor stor forskjell det vil bli, legger han til.

Vil slippe utbytte-betaling: – 400 millioner som kan reinvesteres i journalistikk

– Vendepunkt

Både Schibsted-sjefen Kristin Skogen Lund og daglig leder i Tinius Stiftelsen, Kjersti Løken Stavrum, kalte mandagen for «en historisk dag».

– Tror du dette blir sett på som et vendepunkt når man ser tilbake om 20 år?

– Ja, det tror jeg. Jeg sammenlignet det litt med børsnoteringen i 1992. Det var definitivt et vendepunkt for Schibsted. Nå ser verden annerledes ut. Det å ta konsekvensen av det, er riktig.

Om Stiftelsen Tinius fullfører prosessen med å kjøpe avisene, betyr det at rubrikkvirksomheten - som var en viktig inntektskilde for papiravisene - blir værende igjen i Schibsted.

– Hvis man kaller dette en skilsmisse: Er det slik at man nå sitter igjen med ungene, mens bilen, båten og mange av verdiene blir værende på den andre siden?

– Rubrikkannonsene var viktig for de gamle papiravisene. I dag drives mediene uavhengig av om de har en bror eller søster som har giftet seg et annet sted, svarer Sunde.

– Men det er jo en veldig verdifull ting som avisene hadde, men som nå ligger an til å bli igjen i et annet selskap?

– Verden står ikke stille. Du må hele tiden være på offensiven og kunne gjenoppfinne deg selv om du skal ha livskraft, sier Sunde.

Stiftelsen Tinius vil gjennom Blommenholm Industrier fortsette som største eier i Schibsted ASA.

Sunde mener endringstakten har vært særlig rask i medieverden.

– Det er ikke bare rubrikkene man har mistet. Hele området «kontakt søkes» var en viktig del av papiravisen. Det er helt borte. Nå gjør man mer på underholdning, sport og podkast, som eksempler på nye områder som har føyet seg inn under hatten til mediene, sier han.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Schibsted-sjefen om salget: – Historisk dag

Medieforsker: – Oi, dette er stort