På Pressefrihetens Dag 3. mai
ble de nominerte til Den store journalistprisen annonsert.
Blant de fem
nominerte til året pris var flere kjente bidrag, som SKUP-vinneren «Barna Norge
svikter» fra Aftenposten, og Faktisk.no sitt Faktisk Verifiserbart.
Men det var også et mer ukjent
bidrag, fra fagbladet for barnehageansatte, Første Steg.
Medlemsbladet gis
ut av Utdanningsforbundet, men
jobber under Redaktørplakaten og er
en del av Utdanningsnytt. Bladet har 32.000 abonnenter
og 73.000 lesere.
Journalist Kjersti Salvesen og redaktør Line
Fredheim Storvik har
jobbet i sju måneder med saker om barnehageansatte som krenker barn.
Storvik, som er den eneste
faste ansatte i bladet, forteller til Medier24 at krenking av barn i barnehagen
er et kjent problem.
– Krenking
handler om både ord
og handling. Hvis en voksen klyper eller
slår et barn, er de fleste ikke i tvil om at det er en krenkelse. Men det å
overse, snakke nedlatende til eller over hodet på et barn, eller løfte barnet
hardt vekk og tvinge det til å spise opp maten, er også krenkelser, sier
Storvik.
– Trodde vi ville møte motstand
I barnehagelovens kapittel
åtte, som kom i 2021, står det: «Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for
eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.»
Storvik
forteller at de fikk tips om at det skjedde mye i barnehagen som ikke var bra,
og at det kom historier hvor barn var blitt utsatt for krenkelser.
– Når man
snakker om mobbing, snakker man ofte om fysisk mobbing, og om barn som mobber
andre barn. Alle skjønner at hvis et barn slår et annet, er ikke det greit. Men
ord kan også skade barn. Og dette er små barn, mange har ikke språk, de kan
ikke si ifra, forklarer Storvik.
Hun forteller at de begynte å snakke med kilder i bransjen.
– Vi
trodde at vi ville møte motstand og stillhet, men tvert imot. Vi snakket med
flere som sa «Det er klart barn blir krenket i barnehagen».
Måtte lage undersøkelsen selv
De fikk høre flere historier. Barn som blir fortalt at de ikke må spise
så mye for de kan bli tykke, barn som blir satt i skammekrok, og som får kjeft
for å ha tisset på seg.
– Vi tenkte at dette måtte det finnes tall på. I skolen kan elever klage til statsforvalteren dersom
de opplever å bli krenket av læreren, men den retten til å klage til en tredje part har ikke barnehagebarn. Foreldrene
kan klage på barnas vegne til kommunen, men mange kommuner er også
barnehageeiere, så mange opplever ikke å nå fram med klagene.
Storvik og
Salvesen begynte å lete etter tall, men det fantes lite konkret.
– Vi
snakket med mobbeombudene. De fleste kunne melde at dette var et problem, men
det var vanskelig å finne tall på det. Så vi måtte faktisk lage den
undersøkelsen selv.
Duoen ønsket også å snakke med noen som hadde blitt krenket i barnehagen.
– Vi skjønte at vi ikke kunne snakke med barnehagebarn, fordi det er for tidlig å se konsekvensene krenkelsene vil ha for dem. Vi bestemt oss for å snakke med
noen voksne som hadde opplevd det.
Resultatet ble et intervju med tre voksne damer som hadde blitt utsatt for krenkelser i
barnehagen, og fremdeles var preget av
det 30 år etter.
– Må ha viljen til å holde ut
– Hvordan får man satt av tid til et så stort prosjekt, når man
er så få?
– Man må gjøre det ved siden av
vanlig produksjon: Og så må man ha viljen til å holde ut, og bruke den tiden
det tar for å bli ferdig. Men det tar jo sju måneder, fordi vi ikke jobber med
bare det, sier Storvik.
Senere denne uken reiser de til Bergen for å være med på Nordiske Mediedager, der Den store
journalistprisen deles ut.
– Hva
tenker dere om å være en av de fem nominerte?
– Det er helt fantastisk å bli nominert. Og jeg er veldig stolt over å
være nominert blant de store redaksjonene, som leverer det
ypperste av journalistikk i Norge. Det er veldig stas, sier Storvik.
