I 2021 leverte Forsvarets forum sin første Skup-rapport siden avisen ble stiftet i 1945.
Saken om hasteinnkjøp i Forsvaret endte med granskning i EFTAs overvåkingsorgan ESA.
På Skup-konferansen forrige helg fortalte Nyhetsredaktør Andrea Rognstrand hvordan de kom i gang med større gravesaker.
Det startet med en klar beskjed fra redaktør Stian Eisenträger: Mindre registrerende journalistikk og mer graving. Ingen av de seks skrivende journalistene eller nyhetsredaktøren hadde særlig graveerfaring fra før.
Målet til redaksjonen ble å levere en Skup-rapport hvert år.
– Det er et litt hårete mål, men nå har vi klart det tre år på rad, sier hun stolt.
– Det finnes faktisk en oppskrift
Redaksjonen har fulgt modellen til Uppdrag granskning med oppstartsmøte, mitdveismøte og sluttmøte.
– Vi har sett at det faktisk finnes en oppskrift der ute, hvor det legges tydelig opp hvordan man skal gjennomføre et slikt prosjekt, og hvilke spørsmål man må stille.
Oppstartsmøtet har flere faste innslag:
De gjør minimum/maksimum-testen. Det viktigste med det er å vite at det uansett finnes en sak de kan fylle magasinet med, og så er spørsmålet hvor god sak de vil klare å lage.
Rognstrand har laget noen grunnspørsmål hun har delt med redaksjonen.
- Er det en god historie med allmenn interesse?
- Har saken tydelige påstander om urett eller uregelmessigheter som utfordres i løpet av prosjektet?
- Hvilke metoder kan brukes for å dokumentere påstandene?
- Hvem har interesser i tematikken og hvilke konsekvenser kan saken få?
– Når noen kommer til meg med en idé, så vet de hvilke spørsmål som kommer. Da har vi noen felles kjøreregler for hvilke prosjekter vi skal satse på, forklarer hun.
Journalister er forskjellige, derfor er en del av oppstartsmøtet at alle involverte snakker sammen om ønsker, forventninger og prosess. Som regel snakker de for eksempel om:
- Vil journalisten at reportasjelederen skal mase underveis?
- Hvor ofte skal de møtes og snakke om hva de har?
- Hvilke forventninger har journalisten til reportasjelederen underveis i prosjektet?
- Hvilke forventninger har reportasjelederen til journalisten.
Det gjør det lettere underveis og demper eventuelle konflikter, mener Rognstrand.
Følger papirsyklusen
I løpet av året gir Forsvarets Forum ut fire magasiner, der de alltid har en hovedsak.
– Noe av vår tanke er at når vi skal bruke så mye tid på en sak, kan det like godt ha et undersøkende preg, forklarer Rognstrand.
Forsvarets forum publiserer daglig en egensak hver morgen og har mål om to-tre til i løpet av dagen, i tillegg til mindre notiser og registreringer.
Gravearbeidet starter kort etter magasinet er levert.
– Hver tredje måned må vi finne på noe nytt. Da setter vi oss ned og snakker om ideer til resten av året. En åpen idémyldring, der vi snakker gjennom spørsmålene vi bruker.
Kort etter har de oppstartsmøte der de setter datoer for når de skal ha de neste møtene og når saken skal være levert.
– Men når det er innspurt på papirmagasinet, så er det helt kaos. Det er vanskelig å balansere det at vi skal ha en stor sak mot daglige oppdateringer
Rognstrand sier hun pleier å forberede journalistene på at de kanskje må ta noen flere kjappe saker den uka, og at det heller blir flere grundige egensaker med flere telefoner uka etter.
Alle må føle eierskap
Når de starter graveprosjekter, tar Rognstrand to av seks journalister ut av den løpende nyhetsproduksjonen i de 4–6 ukene prosjektet som regel varer.
Da blir det naturlig nok mer å gjøre for de andre. Rognstrand er derfor opptatt av at alle skal være engasjert i prosjektet. Derfor snakker de mye i fellesskap om hvilke prosjekter de skal velge.
– Når vi gjør det så er det et felles prosjekt. Vi kan ikke gjennomføre det hvis ikke den som må ta en ekstra nyhetsvakt og skrive flere notiser er med på det, sier hun.
Undersøkende journalistikk er et felles prosjekt. Alle kan grave hvis de får en god idé og de roterer på det.
– Vi er ganske rause med hverandre, sier Rongstrand.
De har også blitt flinkere til å si nei, mener hun.
– Tidligere var vi mye på øvelser og dekket dem. I det siste har vi blitt flinkere til å spørre hvorfor vi er der. En øvelse er en planlagt aktivitet. Det er spennende men ikke nytt at de skal bruke de og de granatene eller øve i et boligområde.
Ett unntak var Joint Viking-øvelsen, der norske og amerikanske soldater trente sammen.
– Der skulle de skyte med våpen Norge skal få inn, da er det mer relevant.
