Klassekampen ville ta i bruk ny lov for å få innsyn. Det ble starten på en lang klagekamp

1. juli i fjor trådte åpenhetsloven i kraft. Loven gir journalister mulighet til å grave i arbeidsforholdene til store norske bedrifter, og hvor de henter sine tjenester fra.

Loven betyr at norske journalister kan søke innsyn hos flere tusen private bedrifter.

Den nye loven skulle også gi sanksjonsmuligheter, noe pressen har etterspurt med Offentlighetsloven.

Navnet åpenhets­loven kan ha gjort at forventningene kanskje er høyere enn det er grunnlag for

– Kunne ikke svare

En av avisene som har forsøkt å bruke loven til å få innsyn er Klassekampen.

Journalistene Aina Ebube Helgheim og Anna Krokene har siden i fjor vår jobbet med å granske budbilbransjen.

Da åpenhetsloven trådte i kraft, bestemte duoen seg for å bruke den nye loven for å søke innsyn i transportselskapenes leverandørkjeder.

– Vi tenkte at loven kunne være et nyttig verktøy for oss i budbilsakene. Vi håpet å få informasjon om hvilke underleverandører selskapene hadde og hvor mange ledd det var i leverandørkjedene, forteller Helgheim til Medier24.

I august søkte de innsyn hos ni transportselskaper.

– Av de ni selskapene fikk vi innsyn hos to, Instabox og Porterbuddy, forklarer Helgheim.

Blant de som ikke ga innsyn, var Posten og datterselskapet Bring.

De avslo innsynsbegjæringen og mente Åpenhetsloven ikke ga plikt til å gi innsyn i leverandørlister.

Etter å ha kontaktet Forbrukertilsynet, som er den som skal behandle klager for loven, sendte de inn en klage i slutten av september.

– Vi fikk beskjed om at de ikke kunne svare på hvor lang tid det ville ta å behandle klagen, forteller Helgheim.

Nå trer åpenhetsloven i kraft: Dette betyr den for journalister og mediehus

– Overraskende stille

Duoen purret til Forbrukertilsynet flere ganger i løpet av høsten, og tok også kontakt med Sivilombudet, som ba Klassekampen purre igjen.

I januar fikk de beskjed om at Forbrukertilsynet fremdeles jobbet med saken. Da klagde de Forbrukertilsynet inn for Sivilombudet for lang saksbehandlingstid, og Sivilombudet kontaktet Forbrukertilsynet.

– Etter flere runder, fikk vi forrige uke beskjed om at saken er ferdigbehandlet og at vi få en statusoppdatering innen seks uker.

Ifølge Krokene, fikk Posten først i januar beskjed av Forbrukertilsynet om at de var klaget inn av Klassekampen.

– Da var det gått fire måneder fra vi hadde klaget til Forbrukertilsynet. Det var litt spesielt at det tok så lang tid før de tok kontakt med dem, sier Krokene.

Helgheim er enig i at det har tatt for lang tid.

– Det har vært overraskende stille. Vi skjønner at det er en ny lov som må tolkes av Forbrukertilsynet, men at det skulle ta så lang tid, trodde vi ikke, sier Helgheim.

– Vil kunne sette presedens

Og selv om journalistene har fått oppdateringer underveis, er saken langt fra over.

– I forrige uke fikk vi beskjed om at Posten nå har fått forlenget frist til å svare på klagen, og at det vil ta seks uker før vi får svar.

Det at saken fremdeles er til behandling, gjør at det heller ikke har kommet noen sanksjoner mot Posten, seks måneder etter at Klassekampen klagde.

Journalistene er klare på at innsyn i leverandørkjedene vil gi dem verktøy til å ettergå arbeidsforholdene hos underleverandørene.

– Vi vil kunne undersøke selskapene grundigere. Vi mener dette er informasjon som er av offentlig interesse, sier Helgheim.

– Et gjennomslag hos Forbrukertilsynet, vil kunne sette presedens for andre som vil bruke loven, legger Krokene til.

Vi sendte innsyns­forespørsel til 52 mediehus og konserner: Disse svarte

– Tar tid å vurdere spørsmålene

Medier24 har spurt Forbrukertilsynet om hvor lang tid klager på Åpenhetsloven skal ta, og hvordan klagebehandlinger for slike klager er.

Avdelingsleder i tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet, Bente Øverli, skriver til Medier24 at Åpenhetsloven er en ny lov med begrenset lov- og tilsynspraksis.

– De standpunkt og vurderinger som tilsynet gjør i denne tidlige fasen av loven er svært tid- og ressurskrevende, men også helt sentrale for utviklingen av praksisen på feltet og dermed også sentrale for at loven skal fungere etter sin hensikt, skriver hun.

Øverli legger til at det i klagesaken fra Klassekampen tok syv dager fra klagen med mottatt til den ble fordelt til saksbehandler.

– Det tar tid å vurdere spørsmålene som klagen reiser. Det har imidlertid vært jevnlig kontakt mellom klager og Forbrukertilsynet om saken.

Øverli skriver at Forbrukertilsynet vanskelig kan se hvordan behandlingen kunne vært gjort raskere.

– Og at klagen reiser prinsipielle spørsmål som krever at det tas standpunkt på et overordnet nivå før det kan konkluderes i den aktuelle saken, skriver hun og legger til at klagen ble mottatt kort til etter loven trådte i kraft.

Øverli legger til at Forbrukertilsynet har mottatt tolv klager knyttet til Åpenhetsloven siden den trådte i kraft, hvorav fem klager er avvist og syv er tatt opp til behandling.

Hun presiserer at tilsynet også jobber mye med øvrig veiledning om Åpenhetsloven.

– Ressursene må fordeles på de ulike aktivitetene, og veiledning av virksomhetene som er omfattet av loven er en av våre hovedprioriteringer og legger til at det var en del av tildelingen fra Barne- og familiedepartementet.

– Føringene i tildelingsbrevet medfører at tilsynet både i 2022, 2023 og fremover må bruke betydelig ressurser på veiledning, og i tilknytning til dette kreves det omfattende faglig juridiske utredninger for å tolke lovens innhold.