Aftenposten-sjefen økte mest: Så mye fikk de fire store i lønn i 2022

Flere av sjefredaktørene i de største avisene har hatt lønnsøkning, viser Schibsted-avisenes årsregnskap, som nylig ble offentlige.

Aftenposten-sjef Trine Eilertsen fikk den høyeste lønnsøkningen av sjefredaktørene i 2022, fra 2,5 millioner kroner til 2,7 millioner. Det tilsvarer en økning på 7,2 prosent, viser tall Medier24 har gjennomgått.

Eilertsen tok over jobben som sjefredaktør etter Espen Egil Hansen i 2020. Hansen hadde en lønn på tre millioner kroner da han forlot jobben.

Like bak er BT-sjef Frøy Gudbrandsen, som økte lønna fra 2,09 millioner kroner til 2,2 millioner. En økning på 6,7 prosent.

Medier24 har vært i kontakt med Gudbrandsen, som påpeker at hennes lønn ble justert med 3,9 prosent i 2022. Grunnen til den høyere lønnen er at hun i en periode i fjor fungerte som daglig leder. I den perioden fikk hun høyere lønn. 

Det er fremdeles VG-redaktør Gard Steiro som har den høyeste lønnen av de fire sjefredaktørene: På 2,8 millioner kroner. Han fikk en lønnsøkning på 3,5 prosent i fjor.

I tillegg til lønnen, har også Eilertsen og Steiro bonusordninger gjennom Schibsted, både i form av pensjonsytelser, aksjer og kroner. Gudbrandsen og Sortland er kun omfattet av aksjeordningen.

Klubbleder i Aftenposten, Kristjan Molstad, sier til Medier24 det alltid er overraskende hvor mye lettere det er å øke lederlønningene enn å opprettholde kjøpekraften hos de ansatte.

– I lønnsoppgjørene sier ledelsen det er umulig, samtidig som de mellom disse oppgjørene har gitt den høyst lønnede ansatte i Aftenposten enda høyere kjøpekraft. Det er et mønster vi ser gjenta seg.

Aftenposten, Stavanger Aftenblad, VG og Bergens Tidende endte i år med nesten likt lønnsdiktat etter årets forhandlinger. I VG og Aftenposten første lønnsoppgjøret til protester og markeringer blant de ansatte. 

Både klubbledere og ansattrepresentanter har også reagert på at Schibsted tok 727 millioner kroner i konsernbidrag fra avisene for å betale utbytte til aksjonærene. 

Forventet velvilje

 Molstad sier at han er delt i saken.

– På den ene siden er jeg tilhenger av likelønn, og argumentasjonene om at Trine Eilertsen ligger en del lavere enn både Gard Steiro og sin forgjenger Espen Egil Hansen må jeg respektere, sier han og legger til:

– Prinsipielt sett et logisk argument, som jeg som fagforeningsmann har vanskelig å protestere mot.

Molstad sier at den andre siden er at dette skjedde i 2022, et år hvor Aftenpostens ansatte hadde et lønnsoppgjør på 4.13, og reallønnsnedgang.

– Det ligger en forventning da dette ble vedtatt i styret, at den samme velviljen ligger til grunn for de ansatte i lønnsoppgjøret.

Molstad påpeker at et argument de ofte hører er at de vil sikre at lederne ikke forsvinner.

– Jeg mener man kan si det samme om de ansatte, der er det langt mer konkurranseutsatt enn de få topplederstillingene. Hvis motivet er å holde på de beste, tenker jeg at man ikke må glemme det på de 200 andre ansatte. 

– Uheldig

Ansattrepresentant i Aftenposten-styret, Henning Carr Ekroll, kaller lønnsøkningen uheldig. 

– Ansattrepresentantene har vært prinsipielt enige i at Trine, som er en dyktig og populær leder, bør ha et lønns- og kompensasjonsnivå tilsvarende andre redaktører det er naturlig å sammenligne med. Det inkluderer hennes forgjenger og andre redaktører i Schibsteds største mediehus, sier han og legger til:

– Samtidig er det uheldig at denne lønnsjusteringen skjer på et tidspunkt der alle andre i redaksjonen har reallønnsnedgang, noe vi har gitt uttrykk for.

Ekroll forteller at da dette ble besluttet i fjor høst, hadde de et håp om at det kunne være et tegn for at det ville være rom for å anerkjenne de andre ansattes innsats i årets lønnsoppgjør.

– Det noterer vi oss at ikke har skjedd, siden det ble diktat som ga reallønnsnedgang, sier han.

– Ble gjort med full åpenhet

Konserndirektør for nyhetsmediene i Schibsted, Siv Juvik Tveitnes, sier til Medier24 at det var på hennes initiativ at Eilertsen i fjor fikk en ekstraordinær lønnsøkning.

– Sammenlignet med andre redaktører i samme posisjon, både eksternt og internt, har hun ligget noe lavt, sier Tveitnes.

Hun legger til at prosessen ble gjort med full åpenhet med ansattrepresentanter i styret.

– Vi har gått igjennom bakgrunnen, hvordan jeg ønsket å regulere lønnen, og vi har fått til svar at argumentasjonen har vært god. Men vi har også fått beskjed om at timingen har vært uheldig, sier hun.

Tveitnes legger til at lønnsforhandlingene i Aftenposten er lokale, og at de foregår mellom klubben i Aftenposten og den lokale ledelsen, ikke Schibsted.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Kraftige reaksjoner på konsernbidrag i Schibsted: – Nå tømmer dem kassa