– Nå tømmer dem kassa. Nå er den egenkapitalen nesten borte, sier klubbleder i Aftenposten, Kristjan Molstad.
– Da er spørsmålet hva pengene skal brukes til.
I 2022 ga Aftenposten 440 millioner kroner som konsernbidrag til Schibsted. 364 av millionene ble tatt fra egenkapitalen.
I et konsern kan man flytte skattbart overskudd og egenkapital mellom selskaper via konsernbidrag. Dette gjøres som regel for å maksimere rentefradrag og minimere skatteutgifter.
Stavanger Aftenblad ga 222 millioner kroner, og BT ga 155 millioner kroner. Hos begge kommer nesten alt fra egenkapitalen.
Til sammen har de tre avisene mistet 727 millioner kroner av egenkapitalen.
Tallene stammer fra avisenes årsregnskaper fra 2022.
Molstad frykter at tappingen av egenkapitalen på sikt kan true den redaksjonelle uavhengigheten.
– Jo trangere økonomi vi har, jo mindre muskler har vi til å velge de prosjektene vi selv ønsker å gjøre. Man blir mer avhengig av fellesprosjekter, der noen utenfor redaksjonen har en hånd på rattet om hva man skal satse på eller ikke, sier han.
Se svar fra konserndirektør Siv Juvik Tveitnes lengre ned.
Kritisk
Ansattrepresentant i Aftenposten-styret, Henning Carr Ekroll mener det er naturlig at en rimelig del av resultatet av lønnsom drift går tilbake til eierne.
– Men vi er kritiske til at Schibsted nå tapper Aftenposten for en stor andel av egenkapitalen for å sikre egen lønnsomhet. Dette er penger vi mener burde forblitt i Aftenposten for å gi mediehuset best mulig rom for å kunne gjøre investeringer og håndtere uforutsette utgifter.
I likhet med Molstad, legger Ekroll vekt på egenkapitalens betydning for uavhengighet.
I fjor var Aftenpostens egenkapital på 509 millioner. Etter årets uttak, vil de stå igjen med 139 millioner.
– Når egenkapital nå først tappes har vi hatt et håp om at de brukes til Schibsted-investeringer som er positive for mediehusene. Dersom disse pengene i hovedsak ender opp som utbytte til aksjonærene, så synes vi det er spesielt uheldig, kommenterer Ekroll.
Avisene eies av Schibsted Norge som på generalforsamlingen i sommer vedtok å gi 735 millioner i utbytte til Schibsted ASA, som er eierselskapet på toppen. Utbyttet er basert på 2022-resultatet, men vil først bli kostnadsført på 2023-regnskapet.
Aksjonærene i Schibsted ASA har de siste årene mottatt 2 kroner i utbytte per aksje. I februar ble det foreslått å gi samme sum per aksje for 2022, noe som tilsvarer 469 millioner, ifølge E24.
Ekroll mener at uttaket av egenkapital timingmessig må ses i lys av lønnsoppgjøret og stemningen det har skapt.
– Det er ikke spesielt motiverende for Aftenpostens ansatte, som lager innholdet Schibsted tjener penger på, at de må akseptere lønnsdiktat og reallønnsnedgang samtidig som det altså vurderes å være rom for å betale ut 440 millioner kroner til et eierselskap der ledergruppen de siste to årene har fått 134 millioner kroner i godtgjørelse, sier ansattrepresentanten.
Etterlyser mer informasjon
Klubbleder i BT og vara for ansattrepresentantene i styret, Tonje Elisabet Aursland, er også frustrert over situasjonen. Hun deltok på styremøtet da årsregnskapet ble behandlet.
BTs egenkapital synker fra 227 millioner til 72 millioner.
– Vi reagerte sterkt på saken om konsernbidrag, både med tanke på størrelsen på beløpet, og at vi har fått lite informasjon om hva konsernet skal bruke pengene til, sier Aursland.
Totalt tas det ut 156 millioner kroner i utbytte og konsernbidrag fra Bergens Tidende.
– Siden dette er langt mer enn BTs overskudd i 2022, fører det til en markant reduksjon av BTs egenkapital. Et ekstraordinært konsernbidrag vil dermed svekke soliditeten til Bergens Tidende betydelig, sier Aursland.
Hun mener det er spesielt uheldig at dette skjer på et tidspunkt med kostnadskutt i BT og de andre Schibsted-avisene.
– Sparingstiltakene har allerede påvirket journalistikken i negativ forstand. Vi bruker færre vikarer og at vi må prioritere tøffere. Nå er vi urolige for hvilke langsiktige konsekvenser tapping av egenkapitalen får for BT. Dersom dette er en ny linje fra Schibsted, er vi på ville veier.
– Rart signal
Ansattrepresentant i Stavanger Aftenblad, Erlend Skarsaune, sier at de også er kritiske til at egenkapitalen tappes.
Egenkapitalen i Stavanger Aftenblad synker fra 278 millioner til knappe 56 millioner.
– Timingen er uheldig. Det er et rart signal å sende at vi skal spare penger, samtidig som man tar ut over 200 millioner kroner i konsernbidrag, sier han.
– Konsernet burde først levert på sine lovede kutt, som vil få store positive konsekvenser for Aftenbladet, før de tok ut ekstraordinært utbytte.
Samtidig er han klar på at det er naturlig at eiere får igjen penger av sine investeringen.
– Men nå er vi i en stor omstilling i Aftenbladet, og medieøkonomien er under press om dagen. Da er det ikke til Aftenbladets beste at det forsvinner ut av selskapet, kommenterer Skarsaune.
– Det vil svekke oss som selskap.
Nå etterlyser han større forutsigbarhet i utbyttepolitikken.
– Det kan være de har gode grunner til det, men vi har ikke forstått hvorfor det skal skje nå, sier han.
– Påvirker ikke drift eller investeringer
Konserndirektør for Schibsted News Media, Siv Juvik Tveitnes er blitt forelagt kritikken. Hun er ikke enig i at overføringene bidrar til å sette selskapene i en mer krevende økonomisk situasjon.
– Det er fortsatt solid kontantbeholdning og egenkapital i selskapene som overfører konsernbidrag, så det påvirker ikke selskapenes drift eller muligheten de har for fremtidige investeringer i negativ retning, skriver hun i en e-post.
Hun påpeker at selskapene over tid har hatt betydelig kontantbeholdning og kapital sammenlignet med andre selskaper i konsernet. Hun sier også at dette året skiller seg ut.
– Det totale nivået på konsernbidrag og utbytte for abonnementsavisene i 2022 er høyere enn hva det har vært, og hva det vil være fremover, fordi det ikke er overført utbytte på mange år, skriver hun.
Tveitnes forklarer at overføring av konsernbidrag og utbytte innad i konsernet – og lønnsforhandlinger i det enkelte selskap – er separate beslutningsprosesser.
– Mens det første i hovedsak gjennomføres for å optimalisere konsernets skatteposisjoner og selskapenes gjelds- og egenkapitalsituasjon over tid, gjennomføres lønnsforhandlingene lokalt med utgangspunkt i hvert enkelt selskaps økonomiske resultater, fremtidsutsikter, produktivitet og konkurranseevne, skriver hun.
– Overføring av konsernbidrag og utbytte skal ikke påvirke hva det enkelte selskap har anledning til å tilby de ansatte i lønnstillegg.
Hun påpeker at Schibsted har investert i kompetanse, teknologi og produktutvikling, og viser til eksempler som nytt trykkeri i Vestby, E24 og podkast.
– Blir å blande kortene
Konserndirektøren mener spareprogrammet til Schibsted og tappingen av egenkapitalen til avisene handler om to forskjellige ting.
– Dette blir å blande kortene. Her må det som nevnt skilles mellom selskapenes økonomiske stabilitet og soliditet på den ene siden og den økonomiske resultatutviklingen de har over tid på den andre, kommenterer hun.
Kostnadsprogrammet mener hun har fungert etter hensikten, og viser til forbedring av marginen fra første til andre kvartal i år, som gikk fra 0 til 7 prosent.
Schibsted har et mål om å spare 500 millioner innen utgangen av 2024. Så langt har de spart 90 millioner kroner, og forventer å spare mellom 250–300 millioner kroner totalt i år.
– Vi forventer at effektene av kostnadsprogrammet vil akselerere ytterligere i de kommende kvartalene. Det er viktig for oss at vi hele tiden tilpasser kostnadsbasen slik at vi driver lønnsomt, skriver hun.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
