Tirsdag kom Schibsted-konsernet med sin rapport for andre kvartal. Den viser en EBITDA (inntjening før renter, skatt og nedskrivninger) på 670 millioner kroner - opp fra 620 millioner kroner fra andre kvartal 2022 - en økning på rundt åtte prosent.
I januar skrev Medier24 at Schibsted må kutte 500 millioner kroner innen to år. Nå begynner Schibsted å se effekten av det.
– Vi ser en økende effekt, og vi vil se en akselererende effekt mot slutten av året. Vi hadde en effekt på rundt 40 millioner kroner første kvartal og 50 millioner kroner andre kvartal. Totalt i år skal det gi en effekt på mellom 250 og 300 millioner kroner, sier konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund til Medier24.
Den viktigste posten er printverdikjeden. Schibsted har flyttet store deler av produksjonen til nytt trykkeri i Vestby.
– Det gir store besparelser. I tillegg har vi gjort en del på produktsiden, som å kutte ut Aftenposten på søndag, og kuttet magasiner i Sverige. Vi jobber hele tiden med å effektivisere printverdikjeden, forklarer konserndirektør for nyhetsmediene, Siv Juvik Tveitnes.
I tillegg er det gjort generelle kostnadskutt i alle deler av organisasjonen, samt en organisatorisk endring med å slå sammen brukerbetalingsmiljøet og produktmiljøet.
Skogen Lund sier det er en god samforstand rundt kostnadsprogrammet, og at de har et godt samarbeid med tillitsvalgte.
– Det er ingen som synes det er gøy å kutte kostnader, men når vi først gjør det så tror jeg ikke det kunne skjedd på en bedre måte, sier hun.
Uaktuelt med frekvensreduksjon
Nyhetsmediene henter seg inn etter årets første kvartalsrapport, men har likevel en nedgang sammenlignet med andre kvartal 2022.
– Nedgangen fra 2022 til 2023 handler om det makroøkonomiske rundt oss, og særlig betydelig økte kostnader. I tillegg går annonse generelt ned, spesielt innenfor print, men også digitale annonser går ned, sier Juvik Tveitnes.
Som nevnt har Aftenposten kuttet ut søndagsavisen. Det planlegges ikke flere frekvensreduksjoner i 2023 - ei heller i 2024.
– Jeg tror ikke vi kommer til å se det i 2024, men alt er avhengig av hvordan makroøkonomien utvikler seg. Men vi planlegger å beholde samme papirfrekvens i 2024, sier hun.
Ustabilt annonsemarked
Annonseinntektene til nyhetsmediene gikk ned fra 749 millioner kroner i andre kvartal 2022 til 690 millioner kroner i andre kvartal 2023.
Skogen Lund forklarer at annonsemarkedet er ustabilt, og endrer seg raskt.
– Vi har ikke noen stor tro på at det kommer noe særlig bedring på print, men vi har gode grunner til å være mer optimistisk på lengre sikt når det gjelder digital annonsering. Men nå er det opp og ned, sier hun.
I rapporten fremheves det at annonsemarkedet hadde en sterk juni måned. Skogen Lund tror ikke det kan leses som en tendens til bedring.
– Det er uoversiktlig, og korte booking-sykluser. Man kan ikke se langt inn i fremtiden, sier hun.
Samtidig er hun imponert over annonseavdelingen har fått utav markedet.
– Det er tøft der ute, og våre resultater er ganske akseptable i et tøft marked. Det er også viktig at vi produktinnoverer på de kommersielle flatene. Det har vi gjort, og vi høster fruktene av det nå, sier hun.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
