Punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten var det som mediene ble mest felt for i 2021.
En av sakene som fikk mest oppmerksomhet rundt 3.2 var klagen fra Trond Giske mot de fem avisene Adresseavisen, Bergens Tidende, Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.
I sakene blir Giske beskyldt for upassende oppførsel av seksuell karakter, overfor AUF-politikere.
Ingen av avisene ble felt av PFU i oktober.
Giske gikk hardt ut da klagen var behandlet i fjor. Det samme gjorde han tirsdag da han var invitert til å diskutere om PFU har flyttet seg i behandlingen av punkt 3.2 i VVP.
Han reagerer sterkt på at avisene publiserte påstander som han mener ikke har tilstrekkelig dokumentasjon.
– Jeg har aldri krevd bevis. Men i 3.2 står det at man skal kontrollere at opplysningen er korrekte. Jo mer alvorlig anklagene er, jo sterkere dokumentasjon kreves. Så sier redaktørene at det går fint fordi det er fremmet i sitatform, sa Giske og fortsatte:
– Det er rystende at de fem redaktørene argumenterte på slike måter.
– Veldig spesielt
En av innvendingene fra konferansier Ingerid Stenvold var at det ville bli vanskeligere for mediene å skrive om viktige saker overgrep og mobbing, hvor mediene ikke har mulighet til å skaffe seg en fullstendig dokumentasjon av hva som har skjedd.
Giske var ikke enig i dette.
– Selvfølgelig kan man skrive om det. Men man kan ikke skrive at en navngitt person har begått overgrep mot barna sine uten dokumentasjon. At man ikke skjønner forskjellen på å rette anklager mot en navngitt person, og skrive generelt om et samfunnsproblem synes jeg er veldig spesielt.
Stabredaktør i Dagbladet, Lars Helle, var ansvarlig redaktør i Stavanger Aftenblad da sakene ble publisert.
Han reagerer på måten Giske omtaler medienes publisering av påstandene.
– Giske får det til å fremstå som at to personer kommer med påstander den ene dagen, også publiserer vi neste dag. Det er ikke det som skjer her. Særlig Adresseavisen har jobbet tett på turbulensen i Trondheim Arbeiderparti i mange år og har god innsikt i miljøet, sa Helle.
Han forteller videre av avisen arbeidet lenge med å få verifisert opplysninger rundt hva som skjedde gjennom å snakke med andre kilder, samt gjennomgå sms-logger.
Helle påpeker også at det aldri sto i artiklene at det som hadde skjedd var sant.
– Dette er to kilder som står åpen fram med navn. Det er heller ikke noen tvil rundt motivasjonen de hadde med å stå frem. Det var også underliggende dokumentasjon som ikke kunne legges frem med åpne kilder fordi det er følsomme saker.
– Undergrave sannhetskravet
Også tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen var invitert til debatten.
Han var klar på at PFU har flyttet grenser i spørsmålet rundt publisering av alvorlige påstander med mindre dokumentasjon.
– Jeg mener at PFU kommer farlig nær med å undergrave sannhetskravet i journalistikken med sin uttalelse. Jeg synes PFU formulerer seg klønete når de sier at 3.2 innbærer at en sak skal være sannest mulig, sa Olufsen.
Olufsen påpeker at Giske er en offentlig maktperson og at det var etter hans oppfatning presseetisk akseptabelt å publisere en nyhetssak om at det var inngitt et nytt varsel til administrasjonen forut for valget i Trøndelag.
– Det jeg reagerer på er publisering av detaljerte gjerningsbeskrivelser på handlinger som ligger langt tilbake i tid. Det foreligger ikke noen dokumentasjon eller vitnebeskrivelser.
– Dette er nok noen av de sterkeste anklagende mot en person jeg har vært vitne til på noen tiår. Denne saken ligger nært opp mot seksuelle overgrep.
PFU-leder Anne Weider Aasen svarte på kritikken fra Olufsen.
– I veldig mange saker som norsk presse bringer til torgs, så sitter ikke mediene med dokumentasjon på at det er enten slik eller slik. Snarere så er det ulike oppfatninger av ting og påstander, sa Aasen.
Også professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, Svein Brurås, var invitert til debatten.
Han var ikke enig med at PFU har flyttet grenser med denne saken.
– Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å si det. Jeg undrer meg litt over at de tydelig kan se slike grenser og alle saker skal lande på samme sted på denne grensen. Etikk handler om avveining. I dette tilfellet mener jeg PFU kommer med en god uttalelse, sa Brurås.
Giske refererte flere ganger til Brurås egen bok hvor professoren beskriver hvor viktig verifisering er i den journalistiske prosessen.
Brurås nyanserer bildet med å påpeke at det ikke alltid er mulig å få verifisere alt som blir hevdet.
– I noen saker med stor offentlig interesse vil det ikke være umulig å dokumentere 100 prosent. Det ville vært ille i denne saken hvis Adresseavisen og andre ble felt for å gi disse personene mulighet til å fortelle sin historie.
