Fredag morgen la Schibsted frem sine kvartalstall fra fjerde kvartal i fjor.
Disse viser blant annet at konsernets nyhetsmedier økte fortjenestemarginen sin med over 14 prosent, eller 278 millioner kroner, sammenlignet med året i forveien.
Majoriteten av inntektene i Schibsted har kommet fra rubrikkvirksomhet.
Konsernsjef Kristin Skogen Lund håper nå at styrkeforholdet mellom rubrikk og nyhetsmediene vil bli jevnere.
– Internt er dette veldig balansert, og vi føler oss veldig som et team. Eksternt har det vært slik at rubrikk har stått for over 90 prosent av verdiene i Schibsted, sier Skogen Lund til Medier24.
Og legger til:
– Det håper jeg vi kan endre på. Det er ikke fordi jeg vil at rubrikk skal bli mindre verdt, men jeg håper at markedet får øynene opp for verdipotensialet i i mediene.
Konsernsjefen peker på medienes enorme digitale distribusjon av frekvente lojale brukere.
– Det må vi vise markedet at vi klarer å kapitalisere på, sier Skogen Lund.
– Går ikke tilbake til slik det var
– Nesten hver tiende krone har forsvunnet fra Schibsteds abonnementaviser i 2020. Hvorfor skal vi tro at dette bedrer seg i 2021?
– Det vi ser er at papiret har litt litt under koronapandemien. Fortsatt er vi litt for avhengige av papir, svarer Skogen Lund.
Hun trekker frem at mediene fortsatt går gjennom en stor, langsiktig transformasjon.
– Jeg tror vi må fokusere på å sørge for lønnsomhet i de digitale forretningsmodellene. Vi kommer ikke til å gå tilbake til slik det var, sånn er det bare. Vi må ha fokuset rettet fremover, sier hun.
– Når dør papiravisen, da?
– Jeg vet ikke om den dør. Vi trodde jo lenge at den skulle dø i 2017, men det gjorde den ikke.
– Jeg er jammen ikke sikker på at den dør, men jeg tror den etter hvert kan bli litt mindre frekvent, og mer magasin- og bakgrunnsstofforientert. Den holder seg ganske bra, heldigvis.
I mediebransjen har ord og uttrykk som «mediekrise» og «digital transformasjon» blitt brukt lenge.
På spørsmål om hvordan hun vurderer krisen akkurat nå, mener Skogen Lund at det er viktig å skille mellom situasjonen på lang og kort sikt.
– De langsiktige trendene er at mediene gjennomgår en veldig krevende og smertefull transformasjon fra det papirbaserte til det digitale, sier Skogen Lund.
– Ikke helt i mål
Samtidig peker hun også på at globale aktører har tatt 80 prosent av annonsekronene bort fra de tradisjonelle mediene.
Parallelt er effekten av dette veldig krevede for mediene å håndtere, mener konsernsjefen.
– På lang sikt er situasjonen for mediene veldig krevende, og en veldig krevende det er det som gjør det nødvendig å hele tiden ha en så ekstrem kostnadsdisiplin.
– Vi prøver å kombinere det med også å tenke fremover, satse på digitale annonser, brukermarked og ikke minst nye redaksjonelle formater, sier hun.
Så kommer konsernsjefen med erkjennelse om Schibsteds situasjon.
– Vi håper å komme ut av dette på en god måte, men vi er heller ikke helt i mål med å være bærekraftige på kun de digitale modellene. Selv vi som gjør det såpass bra er heller ikke vi «på tørt land» i akkurat dette.» Det er viktig å huske på.
Likevel er Skogen Lund også klar på at det finnes lyspunkter i den norske medievirkeligheten.
– Vi er heldige i Norden som har en digital befolkning som er villige til å betale for nyheter. Det er også fint at folk her har en direkte relasjon til mediene. I andre land leser man bare nyheter gjennom sosiale medier, sier hun.
