Aftenposten-redaktøren går ut mot Medietilsynet og politikerne: – De kan nesten ingenting om oss

(PRESSENS HUS): Flere av Norges medieledere delte sine spådommer og betraktninger for medieåret 2023 på MBLs årlige julefrokost tirsdag.

Dette var første gang siden 2019 at arrangementet hadde publikum i salen.

Trine Eilertsen, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Aftenposten, var første pressetopp ut for å dele sine tanker.

Hun var krystallklar på hvilke utfordringer som venter for mediebransjen. Blant annet manglende kunnskap hos de politiske beslutningstagerne i Norge, ifølge henne selv.

Hun trekker frem Skatteutvalgets forslag om å droppe medienes momsfritak som ett av flere eksempler.

– De som definerer våre rammebetingelser kan nesten ingenting om oss. Skatteutvalget er et grotesk eksempel på dette. Men Medietilsynet følger heller ikke godt nok med, sier Eilertsen.

Se Medietilsynets kommentar til kritikken litt lenger ned

Amedias konsernsjef: – Virkelig et jordskjelv og rystende lesning

– Fastlåste spor

Hun etterlyser tettere dialog.

– Jeg forventer at de som lager disse rammebetingelsene - som sørger for at vi kan levere godt journalistisk innhold - at de snakker med oss. Og ikke bare leser noe som ble publisert for to-tre år siden. De må komme seg ut av fastlåste spor, sier Eilertsen.

Hun fortalte også at hun ofte opplever dialogen med politikere som «useriøs», ettersom de ikke ser hele bildet i et lenger perspektiv rundt mediehusenes økonomi.

– Jeg forventer mer, sier Eilertsen.

Medietilsynet er forelagt kritikken fra Aftenposten-redaktøren, og svarer følgende i en uttalelse:

– Medietilsynet har jevnlige møter med bransjeaktører og bransjeorganisasjoner for å ha best mulig kjennskap til utfordringsbildet i mediene. Vi møter gjerne Eilertsen på nyåret for å høre mer konkret hva hun legger i sin kritikk, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Eilertsen fortalte også mer om hvilke andre utfordringer mediehuset står i. Blant annet grunnet Ukraina-krigen.

– Krisen har endret vår tid, den politiske debatten og vil endre mye av det vi kjenner fremover. For vår del handler det om å lage så god journalistikk som mulig, men det er veldig ressurskrevende, sier Eilertsen.

– Det handler også om økonomi, det handler om usikre annonsører og abonnenter som har en usikker økonomi. Vi er veldig bevisste på at dette kan slå inn på vår økonomi også neste år - på en måte som gjør at vi ikke klarer å kjøre videre som før, sier hun.

Som papiravis vil Aftenposten også merke dette ekstra godt, tror Eilertsen.

– Høyere papirutgifter slår også inn på bunnlinjen. Det gjør også energiprisene. Inntekts- og kostnadsbildet vil forandre seg neste år, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Første avis som dropper papir

Eilertsen fortalte også at det er krevende for Aftenposten å innhente nok arbeidskraft - spesielt innen distribusjonen av papiravisene.

– Helt siden pandemien så har det vært en utfordring med å få tak i arbeidskraft. Ikke i mediehusene eller redaksjonene som sådan, men innen distribusjon. Det er vanskelig å få tak i og beholde folk. Det er veldig krevende å distribuere, sier hun.

Advarer mot å fjerne medienes moms­fritak: – Vil få store konsekvenser

Eilertsen brukte også tid på å dele noen tanker rundt de teknologiske utfordringene som venter til neste år.

– Vi merker at vi fortsatt er i de teknologiske barneårene. Vi er ikke ferdige, vi har såvidt begynt. Teknologi og AI går rasende fort, og blir både en kjempemulighet og en kjempeutfordring for oss fremover, sier hun.

Og utdyper:

– Enda flere vil forsøke å misbruke våre merkevarer. Vi bruker derfor mer ressurser på å følge dette opp. Dette er en jobb vi må gjøre, sier Eilertsen.

Eivind Ljøstad, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i Fædrelandsvennen, dro også papir som ett av punktene han tror vil endre seg i 2023.

– Jeg tror vi får den første avisen som dropper papir, sier han.

Ljøstad mener også nettavisenes betalingsløsninger må endres.

– Betalingsmuren vil slå sprekker. Modellen har stått overraskende stille i mange, og nå må nettavisene utvide rekkevidden, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Må levere god journalistikk

Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted, var særlig opptatt av utfordringene rundt å nå ut til lesere og brukere.

– Vi er i tøffere tider. Nå handler det om å fortsette å vinne frem i konkurransen om å få folks oppmerksomhet og tid. Selv om vi i Norge er privilegerte med stor betalingsvilje og tillit blant folk, så er det fortsatt altfor mange vi ikke når ut til, sier hun.

Og legger til:

– Vi skal ikke glemme at den oppvoksende generasjonen har andre vaner enn det vi har vært vant til å levere på.

Skogen Lund mener det kan løses på følgende måter:

– Skal vi klare det, så må vi levere god journalistikk. Og vi må finansiere det. 2023 kan bli enda verre enn i år, men vi har en ambisjon om å vokse. Da må vi både gasse og bremse, sier hun.

– Vi må også verifisere og sjekke fakta. Hvis det er to ting jeg er redd for, så er det at vi går på en skikkelig blemme med fakta og mister troverdighet. Og at vi driter oss ut på cyber- og privacy-feltet. Det er umåtelig viktig å unngå, sier Skogen Lund.

E24s nye publisher: – Det er mulig jeg burde vært mer stressa enn jeg er

– Ikke bidra til polarisering

Hun var ellers helt enig med Ljøstad om at at betalingsløsningen til nettavisene må endres.

– Vi må tenke nytt med abonnent-modeller. Vi er nå ganske begrenset på hvordan vi kapitaliserer på den digitale trafikken, sier Skogen Lund.

– Vi kan bli enda flinkere til å bli brukerorientert og levere enda bedre til hver bruker - enn det vi er i stand til nå, sier Schibsted-sjefen.

Hun kom også avslutningsvis med en oppfordring til mediebransjen:

– Jeg vil gi en generell oppfordring til alle som jobber med innhold og skaper debatt: Ikke bidra til polariseringen. De aller fleste er en del av den tause majoriteten, som liker kompromisser. La oss sørge for at de kommer tydeligere frem enn nå, sier Skogen Lund.