Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen og advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud.

Presseforbundene i stortingshøring: – Regjeringen må utvide den samfunnskritiske funksjonen til mediene

Presseforbundene oppfordrer regjeringen til å opprettholde mediene som samfunnskritisk funksjon, også etter pandemien.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tirsdag formiddag var Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening (NR) tilstede da justiskomiteen avholdt høring om regjeringens politikk for arbeid med samfunnssikkerheten i Norge i et fireårsperspektiv.

De tre presseorganisasjonene mener regjeringen nå må legge forholdene til rette for at journalister får en samfunnskritisk rolle utover i pandemien, og etterlyser bedre informasjon til journalister om at de faktisk har en samfunnskritisk funksjon.

Plass i barnehage og barneskole

Før koronapandemien hadde regjeringen en beredskapsliste over 14 såkalte kritiske samfunnsfunksjoner.

De ble definert som funksjoner hvor et fravær av disse i syv døgn eller kortere ville få uakseptable konsekvenser for befolkningen.

De journalistiske mediene sto ikke på denne opprinnelige listen.

I stortingsmeldingen fra justiskomiteen kommer det frem at regjeringen har utarbeidet liste over funksjoner som anses som kritiske knyttet til koronapandemien.

På denne listen står mediene oppført.

NJ er glad for at mediene nå befinner seg på denne listen, men ønsker også tydeligere informasjon ut til dem det gjelder.

– Vår erfaring er at den utvidede listen ikke har vært godt nok informert om til ansatte i mediebransjen, sa Ina Lindahl Nyrud, advokat i NJ under høringen.

Ansatte i disse funksjonene har behov for særskilte unntak for å holde samfunnet i gang. Foresatte vil blant annet kunne få tilbud til sine barn om plass i barnehage og barneskole.

Langsiktig beredskapsarbeid

En landsomfattende undersøkelse fra desember i fjor viser at hele 94 prosent av de spurte sier at de har brukt mediene for å informere seg om pandemien.

85 prosent mener at den journalistiske dekningen har gjort dem flinkere til å hindre smittespredning.

Nyrud mener at dette viser at den oppdaterte listen bør tjene som grunnlagsdokument også for den langsiktige beredskapsarbeidet i landet.

– Vi tør påstå at ingen fremtidige kriser eller alvorlige hendelser her i landet, vil kunne klare seg i syv døgn uten redaksjonelle virksomheter i drift, sa Nyrud før hun fortsatte:

– Erfaringen fra pandemien danner en solid basis for å anføre at de journalistiske mediene er avgjørende for å opprettholde befolkningens trygghet og velferd ved alle typer alvorlige hendelser.

Powered by Labrador CMS