Klassekampens nyhetssjefer Lars Unar Larsen Vegstein (til venstre) og Simen Tallaksen ser frem til å få gravegruppen på plass.

Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Klassekampen oppretter graveavdeling - skal ansette tre journalister

– Vi ønsker å få mer ut av sakene våre og større gjennomslag, forteller nyhetssjef Simen Tallaksen.

Jan Magnus Weiberg-Aurdal JOURNALIST

Publisert 20.01.2021 - 13:09 Sist oppdatert 21.01.2021 - 10:34

Denne artikkelen er over to år gammel.

Klassekampen har bestemt seg for å opprette en graveavdeling og ansette tre nye journalister, forteller nyhetssjef Simen Tallaksen.

– Den ene journalisten vil bli reportasjeleder, den andre ønsker vi skal være en datajournalist med erfaring med programmering og den tredje journalisten er vi mer åpne for, sier Tallaksen til Medier24.

Han er klar på hva formålet med den nye gravegruppen er:

Statsstøtte skaper ikke gravejournalistikk

– Denne avdelingen skal ikke sitte alene på et kontor i et hjørne og kun komme ut når de har en gravesak. Dette håper vi blir starten på et miljø som vi skal dra nytte av i hele avisa, sier han.

– Bedre oppfølging og kjærlighet

Tallaksen understreker at Klassekampen allerede bedriver gravejournalistikk, men at redaksjonen nå ønsker seg ytterligere et løft.

– Vi har allerede mange små og store graveprosjekter, men de har vi ikke alltid så mye rom for. Vi har nok ressurser til å gi folk tid til å grave, men ikke et dedikert sted for å pleie disse ideene, sier han.

– Nå ønsker vi å organisere gravingen vår bedre. Vi vil skape et gruppe og et miljø, som kan kobles på gode og spennende ideer som kanskje ikke passer inn i morgendagens avis. Det håper vi vil gi bedre oppfølging og kjærlighet, og føre til at vi får mer ut av sakene våre og større gjennomslag, sier Tallaksen.

Han poengterer at timingen for lanseringen er tilfeldig, og har ingenting å gjøre med den pågående SKUP-debatten eller den kritiske Geelmuyden Kiese-rapporten om gravejournalistikk - blant annet i Klassekampen.

Seks ting som må på plass for å drive undersøkende journalistikk i små redaksjoner

– Vi startet dette arbeidet allerede før koronapandemien, og hadde satt ned en gruppe som skulle finne ut hvordan Klassekampen kunne bli bedre på undersøkende journalistikk, forteller Tallaksen.

– Vi var nesten ferdige med prosjektet, men så stengte hele landet ned og den økonomiske situasjonen ble veldig usikker. Da satte vi alt på vent, sier han.

– Kan ikke se seg blind på SKUP

Tallaksen fnyser for øvrig av GK-rapporten, som ble publisert hos Medier24 som et debattinnlegg med tittelen «Statsstøtte skaper ikke gravejournalistikk».

– Det mange mål på hva som er god journalistikk. Man kan ikke kun se seg blind på SKUP-rapporter, slik GK gjør i sin rapport. De bør lese avisa vår og se den kritiske og undersøkende journalistikken på daglig basis, selv om det ikke resulterer i SKUP-rapporter, sier han.

Tallaksen erkjenner likevel at han gjerne henter en SKUP-pris eller diplom neste år.

–Vi vil gjerne være med på SKUP, men har ikke hatt en kultur eller et miljø for å sitte med foredlingen av disse rapportene. Men nå når vi får denne graveavdelingen på plass, så er det absolutt et mål å levere til SKUP, sier han.