Seks ting som må på plass for å drive undersøkende journalistikk i små redaksjoner

Det er mulig å drive kritisk, undersøkende journalistikk i små redaksjoner, men det kommer ikke av seg selv. Det kreves systematikk og arbeidsmetodikk.

Er lokalaviser bare opptatt av å lage saker som utløser salg? spør redaktør Erik Waatland etter at listen over 40 innsendte bidrag fra landets redaksjoner ble klar denne uken. Han retter skytset mot Amedia, hvor ingen av mediehusene er å finne på listen over innsendte bidrag.

Det er et betimelig spørsmål når man ser at et helt konsern uteblir fra en viktig pressepris. Amedias direktør Stig Finslo viser i sitt svar til at SKUP-prisen de siste årene har blitt tildelt store redaksjoner med postadresse innenfor Ring 3 i Oslo, og viser til at det faktisk er mye samfunnskritisk og undersøkende journalistikk som blir gjort ute i redaksjonene.

Det aktualiserer Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) sitt forslag etter utdelingen av SKUP-prisene i fjor: SKUP-konkurransen er viktig for hele medie-Norge. Derfor bør konkurransen åpnes opp for lokale medier ved at man innfører to nye kategorier for SKUP-diplomer, en til de mindre og en til de større redaksjonene. I tillegg bør SKUP-prisen som før gå til det beste prosjektet uavhengig av medie.

En slik oppgradering av prisen vil også gjøre SKUP til en større fellesarena for bredden av journalister og redaktører i landet. SKUP er allerede en svært viktig arena for delinga av kunnskap og erfaringer, slik styreleder Silje Skiphavn i SKUP skriver.

SUJO hilser enhver debatt om statusen til den gravende journalistikken velkommen. Vi opplever at det er mange som ønsker å drive undersøkende journalistikk i mindre redaksjoner, men at det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte og hvordan man skal sikre at man kommer i mål med viktige avsløringer.

Men det er mulig.

Etter å ha bistått 22 redaksjoner med reportasjeledelse og hatt kurs for 160 journalister og redaktører de siste to årene, ser vi at det er seks viktige faktorer som må være på plass for at man skal lykkes. Vi har gang på gang sett at det også er mulig for små redaksjoner:

1. Motivasjon hos journalist. Enhver gravesak trenger motiverte journalister som eier saken og driver den frem.

2. Vilje, forståelse og prioritering hos redaktør og en dedikert reportasjeleder. Redaktøren må forstå hva det innebærer av arbeid og tid. Hun, eller en annen, må¨være en dedikert reportasjeleder. Uten en reportasjeleder som rydder plass, stiller kritiske spørsmål og gjør etiske og juridiske vurderinger, blir det vanskelig å få frem den beste journalistikken. Ingen jobber best alene.

3. En god ide. Lokalaviser er tett på nyheter og historier i lokalsamfunnet. Gravesaker starter ofte med konkrete hendelser og journalister som får en sterk følelse av at saken trenger ytterligere undersøkelser. Halvgode og umodne ideer bør legges bort.

4. En systematisk arbeidsmetodikk. Vi på SUJO lærer bort en arbeidsmetodikk som sikrer gjennomføring og publisering av gravesaker. Alle kan ha flaks én gang. Men skal man grave igjen og igjen, trengs det systematikk for å oppnå kvalitet i funn, etikk og juss – og for å hindre avsporinger.

5. Ikke publiser reseachen, men husk å fortelle historien. De som lykkes med å nå gjennom med sine saker, forteller lesverdig med tydelige nyhetspoeng, drivende historiefortelling og gjennomtenkt presentasjon. Da må det jobbes med case, titler, bilder, mulig video og presentasjoner i sosiale medier.

6. Når første sak er publisert, begynner den egentlige jobben. Det er i stayerevnen etter første publisering at den gode undersøkende journalistikken kommer med konsekvenser og nye kilder som tar kontakt.

7. Og forhåpentligvis kan vi føye til et siste punkt: Husk å skrive SKUP-rapport. For prisen er for alle.

Amedia-klubbene om SKUP-debatten: Redaktørene må gi oss friheten og tilliten som trengs

Å jobbe med gravesaker krever ikke bare tid og ressurser, men også backing og en klar strategi fra ledelsen, skriver Amedia-klubbene.