NRK-saken om naturinngrep har skapt debatt - aldri fått lignende respons

I helgen publiserte NRK en langleser-sak om hvordan norske naturområder sakte, men sikkert forsvinner, med tittelen «Norge i rødt, hvitt og grått». 

Bak prosjektet står Mads Nyborg Støstad, Su Thet Mon, Ruben Solvang og prosjektleder Anne Linn Kumano-Ensby, samt utvikler Sjur Seibt og designer Kari Anne Gisetstad Andersen.

De mest leste sakene hos VG, NRK, Dagbladet og TV 2 i fjor

Saken har fått mye oppmerksomhet og skryt, og ble blant annet debattert i Dagsnytt 18 tidligere denne uken. 

Ved hjelp av kunstig intelligens har NRK-journalistene kartlagt alle naturinngrep og analysert over 40.000 satellittbilder av Norge, og funnet ut hvor det er gjort reelle inngrep i naturen.

Støstad forteller til Medier24 at prosjektet startet for halvannet år siden.

– Vi spurte myndighetene om oversikt over nedbygging av natur det siste året. Men vi fikk svar fra alle myndigheter vi kontaktet om at det kunne de ikke gi oss. Så da bestemte vi oss for å finne ut av det selv, sier han. 

Siden det har prosjektet til tider vært strikketøy mellom andre prosjekter, til tider vært avbrutt av foreldrepermisjoner, og til tider vært fulltidsarbeid for fem personer. 

Over 40.000 satellittbilder

Støstad ringte alle ekspertene på kartlegging av natur han kunne finne. 

Til slutt fant de fjernmålingsekspert Zander Venter ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Sammen bestemte de seg for å bruke kunstig intelligens-verktøyet Google Dynamic World.

– Den kan analysere satellittbilder og plassere dem i ni kategorier. Men vi var bare opptatt av én kategori: Bebygde områder og alt annet. Med hjelp fra Venter la vi inn over 40.000 satellittbilder, forklarer Støstad.

Resultatet ble et norgeskart med over 50.000 punkter, hvor den kunstige intelligensen pekte på områder der det var gått fra natur i 2017 til bebygd område i 2020.

Men likevel gjensto mye arbeid. For dataene måtte faktasjekkes.

– Vi måtte finne ut hvor ofte den treffer. Så vi gikk igjennom hundrevis av tilfeldig utvalgte flekker på kartet, og sjekket hvor ofte det var riktig, forteller Støstad.

Teamet fant fram til en feilmargin på 18 prosent, altså at KI-en bommer på ett av fem punkter.

Artikkelen fortsetter under bildet

Imponert over KI

For Støstad var dette det første arbeidet med KI.

– Det er jobbet med KI i NRK før. Da har man prøvd å trene opp en egen KI. Her er suksessen at vi bruker Google sitt verktøy, som er ferdigutviklet og opptrent av Google, sier han.

KI-industrien har vært i rask utvikling de siste årene, og Støstad forteller at de underveis i prosjektet var nervøse for at det skulle komme ny teknologi som ville gjøre deres teknologi utdatert.

Han legger til at det ville vært umulig å gjøre denne jobben manuelt.

– Det ville vært en fulltidsjobb i mange måneder, kanskje år, hvor vi bare hadde studert uklare satellittbilder. Det hadde ikke gått.

Og Støstad er overrasket over hvor mye den kunstige intelligensen klarte å få ut av bildene.

– Dette er store bilder, hvor hver lille pixel er 10 ganger 10 meter og veldig utydelig. Så det er utrolig imponerende at KI klarer å treffe så godt.

Han legger til at de i formidlingen av saken har brukt flyfoto fra norgesbilder.

– Det er et godt tips til de som jobber med journalistikk om natur. Der finnes det utrolig gode og skarpe bilder.

Har fått over 900 e-post

Han var også overrasket over antallet inngrep de klarte å finne.

– Det at vi fant over 44.000 hadde vi ikke trodd. Det å sitte å bla gjennom 4000 naturinngrep er en opplevelse.

Og det har ikke manglet på respons etter at saken gikk ut. 

Over 850.000 har foreløpig lest saken på NRK.no, og Støstad forteller han aldri har opplevd en slik respons som saken har gitt.

– Jeg har fått over 900 begeistrede e-poster. Halvparten er hyggelige ord, mens resten er konkrete tips til videre saker, sier han.

Støstad mener engasjementet handler om flere ting.

– Dette er et tema mange bryr seg om. Og så har det manglet den store saken som tar hele problematikken på alvor, sier han.

– Så er det fint å se at et slikt datadrevet nerdeprosjekt kan nå så bredt og nå opp i samfunnsdebatten. Det er veldig oppløftende for oss som liker å jobbe med vesentlig og viktig journalistikk. Og tallene viser at hvis man virkelig setter av ressurser til å lage slik journalistikk blir det godt lest, legger Støstad til.

Milliardær-­avsløringen: – Kunne jobbet 100 år til

Mener gravejournalister kan lære av de superrike