Jobbet i halvannet år med milliardær­-avsløring: – Kunne jobbet hundre år til

 (TRONDHEIM): Det siste halvannet året har en team spredt over flere avdelinger i Adresseavisen i jobbet med et omfattende graveprosjekt. Der har de avslørt hvordan Trondheims tredje rikeste mann, Francis Hay, har bygget opp virksomheten sin, og tjent sin formue, før han i fjor flyttet til Sveits. De har avdekket at norske og polske arbeidere er utnyttet og underbetalt, over mange år.

– Hay er en mann vi har interessert oss for lenge, og fått tips om, men som vi ikke har dykket dypt i, forteller gravesjef Lajla Ellingsen til Medier24.

Bak sakene står Ellingsen, Margrete Konstad, Sissel Lynum, Espen Rasmussen, Jacob Storgaard Jensen, Agne Ødegård og Rune Petter Næss.

Derfor identifiserer enkelte medier etterlyst dobbeltdrapssiktet

Ulogisk innsyn

Saken begynte da Ellingsen fikk innsyn i 3600 etterforskningsdokumenter knyttet til Hay, etter at han ble siktet for dårlige arbeidsforhold for polske arbeidere, og for momsbedrageri. Saken ble henlagt etter to år.

– Det overrasket meg egentlig at vi fikk innsyn, det er uvanlig at politiet gir innsyn i en henlagt etterforskning. Samtidig var det et kontrollert innsyn. Du må sitte på et kontor på politihuset, så mange journalister som mulig, og notere så mye du klarer, for du har ikke lov å ta med deg dokumenter, eller ta bilde av dem. Du får innsyn, men de gjør det vanskeligst mulig å bruke innsynet. Det er ganske ulogisk, konstaterer hun. 

– Vi så raskt at politidokumentene ga flere spørsmål enn svar, så vi valgte deretter å gå i gang med egne undersøkelser av Hays virksomhet, sier Ellingsen.

– Blitt den store snakkisen

Arbeidet har ført til flere titalls saker om Hay og hans forretningsvirksomhet. 

Og Ellingsen sier at det slett ikke var gitt at folk skulle bry seg om polske arbeidere som levde på byggeplassene og jobbet altfor mye, eller underbetalte kvinner på Støren hotell, som blir trukket i lønn for laken-vask.

– Men det var det som skjedde. Sakene har nådd ut på en måte vi bare drømte om, og blitt den store snakkisen i Trondheim de siste månedene, sier Ellingsen og føyer til:

– Det var også viktig for oss at vi klarte å sette dagsorden med et graveprosjekt i valgkampen. Vi kunne fortelle om farlige bygg midt i Trondheim sentrum og viste fram at et tillitsbasert tilsynsarbeid bare fungerer så lenge de som skal passes på er seriøse. Og vi har dokumentert at det offentlige i har bidratt sterkt til formuen, samtidig som andre offentlige etater jobbet med å avdekke lovbrudd, sier hun.

 Tok bilder i skjul

Og bildelegging av sakene har vært en utfordring, fordi Hay og ledelsen har gjort seg utilgjengelige. Og fordi det ikke fantes bilder av arbeidere og arbeidsforholdene.

Slik avslørte Aftenposten straffedømte på valg

Fotograf Rune Petter Næss forteller at han flere ganger forsøkte å få bilder av Hay, uten hell.

– Det endte med at jeg fikk tatt to bilder av han hvor han ikke var klar over at jeg tok bilde. En gang utenfor arbeidsplassen og en gang i sentrum, forteller han.

De opplevde også at nåværende daglig leder var like vanskelig å få bilder av.

– Vi hadde møtt opp der kommunen skulle ha et møte med han, men da han så oss fra bilen, snudde han og kjørte vekk. Etter at nødvendige bilder var innhentet, har ikke avisen oppsøkt aktørene for å få tak i flere bilder, av varsomhetshensyn.

Banket på dører

Men at de var utilgjengelige, var ikke minst vanskelig med tanke på samtidig imøtegåelse.

 Reporterne reiste derfor til boligene til Hay, blant annet i Sveits og Spania, hvor gruppen forsøkte å få milliardæren i tale, og sørge for at han fikk imøtegå opplysningene i saken.

For Hay var ikke lett å få tak i.

– Vi har virkelig forsøkt å få han i tale, i alle kanaler. Vi har overlevert brev, ringt, sendt mail, og banket på dører.

– Vi ante ingenting av omfanget vi heller

– Vi fikk til slutt overlevert et brev, med lovnad om at det skulle viderebringes. Vi har virkelig gjort det vi kunne for at han skulle få imøtegå kritikken, sier Ellingsen.

Hun legger til at de tok kontakt med Hay og hans folk allerede flere måneder før publisering.

– Det er mye stoff for oss å gå igjennom, og det er det jo også for dem. Så vi ønsket å gi de tid. Og de har svart litt på overordnet nivå, men aldri gått ned i materien.

Kilder ville ikke snakke

Også generell bildelegging av sakene bør på utfordringer.

– Det å skulle klare å fortelle disse sterke historiene når vi i utgangspunktet ikke har noen bilder som dokumenterer arbeidslivet deres, er et elendig utgangspunkt.

I tillegg har kildearbeidet vært krevende, forteller Ellingsen. 

Sommer­vikarene i E24 felte statsråd

Journalistene jobbet i lang tid med å få både polske og norske ansatte til å stå fram. Blant annet polske bygningsarbeidere og arbeidere fra Støren hotell, hvor Hay blant annet nektet å betale de ansatte lønn.

– Folk har av ulike grunner ikke ønsket å snakke ut med navn og bilde. Dette er folk som ikke løper til media og forteller at de har blitt dårlig behandlet. Så vi har brukt ganske mye mer tid enn vi tenkte på å få tak i noen overhodet, sier Ellingsen og legger til:

– Dette er ting som åpenbart trenger å komme fram i lyset. Men det vi erfarte var at det å skulle være ansiktet på å ha blitt lurt av arbeidsgiver, var en skam. Det satt veldig langt inne. 

Kunne jobbet hundre år til 

Tidsskjemaet har sprukket flere ganger, forteller Ellingsen.

– Det var mye mer omfattende enn vi trodde. Heldigvis har jeg møtt godvilje fra avdelingene når jeg har kommet og sagt at jeg trenger to uker til og en måned til, forteller Ellingsen.

For gravesjefen i Adresseavisen har nemlig ingen egen gravegruppe, og teamet er plukket fra forskjellige avdelinger, og er folk som ønsket å jobbe med sakskomplekset.

– Og vi kunne sikkert jobbet i hundre år til uten å komme i mål. Det skal vi ikke gjøre, men vi holder på fortsatt.