Tarjei Leer-Salvesen hos Fritt Ords lokaler. Maleri i bakgrunnen.

Tarjei Leer-Salvesen lanserte denne uken sin ferske rapport om innsyn på tvers av landegrenser hos Fritt Ord.

Foto: Endre Simonsen

Mener gravejournalister kan lære av de superrike

Innsynsjegeren Tarjei Leer-Salvesen lanserer rapport om innsyn på tvers av landegrenser. – En ny dimensjon, forklarer han.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 24.08.2023 - 05:55 Sist oppdatert 24.08.2023 - 08:51

Onsdag presenterte Tarjei Leer-Salvesen sin rykende ferske rapport om innsynsregler i andre land.

Her sammenligner han innsynsregler i 136 land og intervjuet gravejournalister som har brukt dem i graveprosjekter.

Rapporten er finansiert gjennom Fritt Ords journalistikkstipend i Oxford.

– Alle som jobber med gravejournalistikk vil gjerne vite mest mulig for å kunne lage best mulig journalistikk. De fleste journalister har lært seg å bruke innsynsloven i eget land, men de færreste er klar over at det finnes innsyns-muligheter i så mye som 136 land, sier Leer-Salvesen til Medier24.

– Veldig mye informasjon som er hemmelig i et land, viser seg ofte å være åpen andre steder, legger han til.

Norsk Presseforbund anmelder Kautokeino kommune

– En øyeåpner

Ideen om å undersøke innsynsreglene i alle 136 landene fikk frilansjournalisten for noen år siden.

Under presentasjonen hos Stiftelsen Fritt Ord trakk Leer-Salvesen fram tiden da han jobbet som researcher for Erling Borgens dokumentarfilm «Et lite stykke Norge», som handler om Norges rolle i Afghanistan og krigene i Irak.

Da de skulle lage et segment om Aker Kværners rolle på Guantanamo Bay-basen til USA, fikk de store utfordringer med å skaffe seg informasjon.

Et tips fra en dansk filmskaper endret på saken.

Han lurte på om de ikke bare kunne spørre om informasjonen fra USA.

– Det ble en øyeåpner om mulighetene som lå i dette, forklarer Leer-Salvesen til de fremmøtte.

Etter hvert fikk de tilgang på flere 1000 sider med informasjon fra U.S Navy som viste seg å være veldig åpne.

Frilansjournalisten trekker også fram et enda eldre eksempel fra 1998, hvor BT-journalisten Inge Sellevåg skrev en sak om Vardø-radarens rolle i USAs rakettskjold.

– Dette er offentlig tilgjengelig informasjon i USA fordi de er veldig åpne med det som kalles «government spending». Men det er strengt hemmelig informasjon i Norge.

Tarjei Leer-Salvesens tre typer agurknytt

– Kan man ikke lære litt av dem

Rapporten, som frilansjournalisten understreker ikke er forskning, inneholder et interaktivt kart med beskrivelsen av offentlighetslovene i alle de 136 landene.

Leer-Salvesen oppsummerer prosjektet som en misjon at det er mulig å jobbe på denne måten som journalist.

– Jeg ønsker å senke terskelen litt med et klikkbart kart hvor folk kan komme fort i gang. Dette er et prosjekt som aldri vil bli ferdig, men en start på en lengre reise. Det er en ny dimensjon i jobbe med innsyn som jeg har stor glede av, sier sørlendingen.

De siste årene har medier i ulike land samarbeidet i store internasjonale graveprosjekter, som Panama- og Pandora-dokumentene, fått mye oppmerksomhet.

Leer-Salvesen ble spurt om hvorfor en slik arbeidsmetode fortsatt er lite utbredt.

– Jeg opplever at internasjonal gravejournalistikk fikk et veldig løft av disse store samarbeidene. Innsyn er en del av arbeidsmetodikken der. Men bevisstheten for å bruke det på tvers av landegrenser er voksende, men fortsatt liten.

Han mener graveredaksjonene kan lære litt av hvordan de superrike og bankene hopper mellom ulike jurisdiksjoner for å betale minst mulig skatt.

– Fremfor å bare avsløre dem, kan man ikke lære litt av dem. Vi må hoppe mellom jurisdiksjoner for å få mest mulig informasjon til sakene vi skal lage, sier Leer-Salvesen.