Ragnhild ble permittert som kokk da pandemien brøt ut. Nå jobber hun som journalist i lokalavis

Dette var den 56. utgaven av kurset, som er et tilbud for journalister uten journalistisk utdanning.

Blant de tolv deltagerne var mange ulike bakgrunner. Ragnhild Økland Børven er utdannet kokk, men ble permittert da koronaviruset slo til for fullt i 2020.

Nå jobber hun i Hordaland Folkeblad, der hun først fikk en vikarstilling 1. april i 2021. Nå har hun blitt fast ansatt.

Ni grunner til at journalister bør våge å flytte på seg – hilsen ei som tok sjansen

– Det er en forholdsvis liten lokalavis. Jeg jobbet som kokk i en del år, både på kjøkken og på kontor. De siste to årene har jeg jobbet i hotellbransjen. Jeg flyttet hjem fordi det kom et nytt hotell som ga nye arbeidsplasser. Hotellet åpnet 2. mars i 2020, og stengte igjen 13. mars. Så vi hadde åpent i ni dager, sier Børven til Medier24.

Etter en stund der det var mye inn og ut i jobben som kokk, ville hun finne på noe annet. Børven har tidligere jobbet som matanmelder i Bergensavisen, men hadde ellers ingen journalistisk erfaring.

– På vinteren i fjor var jeg veldig innstilt på å begynne å jobbe igjen etter jul. Jeg begynte etter hvert å kjenne på hvordan det var å gå hjemme uten jobb, og det var jo helt forferdelig. Så søkte lokalavisen etter vikarer, og jeg kjente til redaktøren fra før av. Så jeg spurte han hva jobben går i.

Har lært mye

Børven sier hun tar med seg en god del fra kurset i Oslo. I forkant av den fysiske samlingen har også de påmeldte deltatt i ulike nettkurs.

– Jeg tar med meg veldig masse fra dette kurset. Kanskje viktigst av alt er disse etiske vurderingene som kommer opp hele tiden. Redaktøren i Hordaland Folkeblad er veldig flink og tar oss med på vurderingene. Vi har ofte diskusjoner rundt dem, og nå får jeg litt mer ballast i de diskusjonene.

Som lokalavisjournalist kan en bli kastet ut i det meste av oppdrag. Da er det kjekt å ha det presseetiske grunnlaget på plass, som er noe av det de lærer på kurset.

Lokalmedier er ikke for alle

– Det er noen problemer en støter på i lokaljournalistikken som en ikke ser alle andre steder. For eksempel kan det gå på identifisering av personer, alle kjenner all på små plasser. I tillegg må man dekke et bredere spekter. Det er ikke snakk om å være sportsjournalist, her må du dekke alt.

Børven sier også at jobben som kokk var stressende. Journalist-jobben er litt mer avslappende.

– Som kokk var det mye sen jobbing, mens nå kan jeg stort sett gå hjem klokken fire. Så det er litt mer ordnede rammer, faktisk. Jeg trengte et steg ned når det gjaldt stress fra kokkeyrket.

Tidligere tolk

Kjersti Nævestad reiste helt fra Kirkenes til Oslo for å lære mer om det å jobbe som journalist. Hun jobber til vanlig i Dagbladet Finnmarken.

– Jeg har jobbet der siden 1. februar, så jeg er helt ny. Jeg har ikke bakgrunn som journalist, men jeg har mastergrad i russisk språk. Jeg flyttet til Krikenes i 2012 for å jobbe som tolk og rådgiver ved grensekommissariatet, sier Nævestad.

For å kunne gjøre en så god jobb som mulig, ble hun enig med sin redaktør om at et kurs var nyttig.

– Det er greit å føle seg litt tryggere rundt for eksempel Vær Varsom-plakaten. Så dette kurset er gull verdt for meg. Vi har brukt tre dager på det nå, og jeg visste ikke så altfor mye om presseetikk fra før. Jeg har jo en helt annen yrkesbakgrunn.

Onsdag skygget de Pressens Faglige Utvalg (PFU), og vurderte etikken i de samme sakene som utvalget.

– Nå har jeg jobbet som journalist i veldig kort tid. Men mange av de problemstillingene som vi har diskutert her har jeg allerede vært borti. Det å være journalist er en veldig allsidig jobb. Også er det veldig mye skjønn, jeg liker egentlig veldig godt konkrete svar. Det får man kanskje ikke her, men man får mer trygghet når man skal jobbe videre. Også er det spennende med flere likesinnede, som kommer inn i journalistikken med bakgrunn fra flere ulike yrker.

Jobben er like stressende som hun så for seg, men Nævestad trives godt i redaksjonen.

– Jeg må si at jeg alltid har tenkt at det er utrolig stressende å være journalist, og det synes jeg det er. Jeg har stor respekt for de som har holdt på med dette i mange år, da det krever veldig mye. Også må man kunne litt om alt. Der jeg jobber må man innom flere ulike områder, så man bør gjøre sitt beste for å bli litt allsidig.

– Viktig å være en lytter

Harald Karlsen har bakgrunn fra både elektronikk, salg og markedsføring. Til nå har han bodd lenge i Stockholm, men nå skal også Karlsen ta fatt på lokaljournalistikken i Inderøy i Trøndelag.

– Jeg fikk jobb i Sverige på 90-tallet, og har både jobbet som lærer og pedagog der. Så jeg har sett skolesystemet, og fått med meg IT-bobla. Og nå blir jeg lokaljournalist i en liten avis. Så langt har jeg ikke begynt å skrive enda, men det skal bli spennende å drive med både det og foto.

Karlsen er sikker på at kunnskapen vil komme til nytte som journalist i en liten kommune.

– Jeg tror jeg får bruk for hele Vær Varsom-plakaten, og det har vært mye å sette seg inn i. Det skal bli spennende å gå over til å jobbe i en liten avis, med rundt 2000 abonnenter.

Noe av det viktigste han tar med seg er det han har lært om å lytte. Som journalist kommer en i kontakt med mange mennesker, men alle er ikke like flinke til å høre godt etter når de for eksempel gjennomfører et intervju, sier han.

– En må ta til seg det folk sier for å lage en historie. Rett og slett tenke over hvorfor en er i en intervjusituasjon.

Litt mer erfaring

Grethe Hopland Ravn jobber i avisen Grannar, som er lokalavis for Etne og Vindafjord i Rogaland fylke.

Ravn har snart jobbet som journalist i tolv år, og er blant de mer erfarne på kurset. Likevel har hun lært mye.

– Jeg er utdannet lærer, og det var litt tilfeldig at jeg kom inn i journalistikken. Det begynte med frilansarbeid under overgangen fra mammapermisjon til jobb. Jeg syntes det var gøy, og begynte å søke jobber som journalist. Etter hvert fikk jeg jobb i Grannar.

Hun har dermed jobbet en del med den praktiske delen av yrket fra før. Det teoretiske trengte hun å vite mer om, og da var dette kursert midt i blinken.

– Jeg har lært flere ting jeg ikke visste om for eksempel innsynsrett. I tillegg trodde jeg blant annet at en måtte spørre om løyve for å intervjue folk under 13 år, men dette stemmer tydeligvis ikke alltid. Jeg vil spesielt anbefale de som jobber som journalister men som ikke har utdanning, til å ta dette kurset. Men jeg tror også folk med utdanning kunne hatt godt av en oppfriskning.

Hun har dratt nytte av sin bakgrunn som lærer i jobben som journalist.

– Jeg har tatt med meg evnen til å observere, og til å gjenfortelle historier uten å være partisk, sier Ravn.

Engasjert kursleder

Trygve Aas Olsen har holdt kurset 16 ganger siden 2013. Som tidligere er han fornøyd med deltagerne.

– Jeg synes alltid at jeg har veldig flinke deltagere. Det er utrolig spennende at det kommer inn folk til journalistikken med ulike bakgrunner, og jeg tror det er berikende. At vi har datafolk, kokker, revisorer, eksperter og hva det måtte være er en bra ting siden det gir bredde til redaksjonene, sier Olsen.

Kurset kan også gi litt andre innfallsvinkler enn det en vanlig journalistutdanning ville gjort.

– All utdanning er absolutt bra. Faren vil eventuelt at det demografiske utvalget av journalister blir for snevert. De som kommer fra journalisthøyskolen er ofte litt pene barn fra møblerte hjem, ler han.

– Det er vel og bra det, men journalistikken må jo ha et mangfold av utøvere. Det vil si ulikhet i kjønn, etnisk bakgrunn, sosial status, og utdanningsbakgrunn. Slik kan det speile mangfoldet i samfunnet ellers.