Fra nyttår 2021 trådte den nye loven for offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (SSB), bedre kjent som statistikkloven, i kraft.
16. februar skrev SSB en melding på sin egen hjemmeside at den «nye statistikkloven tillater ikke indirekte identifisering av virksomheter og foretak.»
Det betyr blant annet at «enkelte tabeller hos SSB ikke lenger kan publiseres på like detaljert nivå som tidligere.»
Det medfører at det som før var offentlig, nå blir hemmelig i noen tilfeller.
En av dem som reagerer på den nye loven er den Teknisk Ukeblads redaktør, Ole Petter Pedersen.
– Det er jo generelt veldig uheldig at det blir færre tilgjengelig data. Det er stikk i strid med regjeringens egen ambisjon om at man skal dele data i så stor grad som mulig, sier Pedersen til M24 og mener det faller inn i et mønster:
– Denne regjeringen har vært helt uinteressert i å åpne for offentlighet. For hvert skritt man tar hvor man velger å lukke fremfor å åpne, så blir tilgangen til informasjon for offentligheten mindre. Det er stikk i strid med festtalene, og negativt for demokratiet.
– Helt på jordet
Pedersen sitter selv i et offentlighetsutvalg som arbeider med å finne hvordan man kan få delt offentlig data i størst mulig grad.
Han sier at det fortsatt er usikkert hvordan dette vil fungere i praksis, men mener prinsipielt at det er svært problematisk.
– I prinsippet så vil det bli vanskeligere å gjennomføre undersøkende journalistikk som tar i bruk denne type datasett, sier han.
At man ikke kan publisere data som direkte kan identifisere er det en allmenn forståelse for, ifølge Pedersen. Men han syns det er veldig betenkelig å introdusere et begrep som «indirekte identifisering».
– Da er veien kort til å si at det er vanvittig mye som ikke kan publiseres fordi at det indirekte kan identifisere en person. Det å lage fantasi-scenarier om hvordan man kanskje kan identifisere noen er helt på jordet.
– Strengeste taushetsplikt
Advokat i Norsk Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud er klar på at all statistikk som blir behandlet av SSB, kan i teorien bli taushetsbelagt.
– Informasjon som i utgangspunktet er allminnelig kjent, som offentlige registre eller offentlige skattelister, blir problematisk hvis SSB bearbeider dem, sier Nyrud til M24.
Hun synes loven er svært uheldig.
– Det er den strengeste og lengstlevende taushetsplikten i regelverket vårt. Offentlige opplysninger blir taushetsbelagt i det den kommer i SSBs hender, sier Nyrud og viser til at taushetsplikten oppheves etter 100 år med den nye loven.
Medier24 har forlagt kritikken til Finansdepartementet.
De hadde ikke anledning til å kommentere før saken ble publisert på grunn av høyt arbeidspress, men ekspedisjonssjef Øystein Schønberg-Grevbo i Finansdepartementet har svart på e-post i ettertid:
«§ 7 regulerer statistisk konfidensialitet ved formidling av offisiell statistikk, og er i all hovedsak en videreføring av § 2-6 i den opphevede statistikkloven.»
«Det er riktig at ordlyden i § 7 i ny statistikklov innebærer en moderat innskjerping i tilgangen på data. Endringen skyldes først og fremst at den nye statistikkloven er harmonisert med den europeiske statistikkforordningen, som stiller klare krav til formidlingen av offisiell statistikk.»
«Det følger direkte av denne statistikkforordningen at statistikk skal formidles slik at det ikke er mulig, verken direkte eller indirekte, å identifisere en statistisk enhet og dermed avsløre enkeltopplysninger. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge denne statistikkforordningen. Forrige statistikklov åpnet for at SSB kunne gjøre unntak fra hovedregel om anonym formidling basert på en subjektiv vurdering av «til-skade»-begrepet, dersom statistikken indirekte kunne identifisere en statistisk enhet og derigjennom avsløre informasjon om denne.»
«Dette unntaket er ikke videreført i ny lov ettersom det ikke har grunnlag i nevnte statistikkforordning. I stedet er det i ny lov oppstilt fire objektive unntak fra hovedregel om at formidling av anonym statistikk skal være helt anonym; (1) når unntak følger av statistikkforpliktelser etter EØS-avtalen, (2) dersom den statistiske enheten er en offentlig myndighet og hensynet til beskyttelse av det offentliges interesser er ivaretatt, (3) dersom den statistiske enheten har samtykket, eller (4) dersom opplysningene er åpent tilgjengelige.»
«SSB har identifisert noen tilfeller hvor virksomheten tidligere har publisert statistikk etter det subjektive unntaket om ikke til-skade, som det ikke har vært mulig å videreføre etter bestemmelsen i ny lov. Dette har begrenset omfang og vil etter vår vurdering ikke i nevneverdig grad vil redusere den offentlige tilgang på offisiell statistikk.»
Medier24 har også vært i kontakt med SSB, som henviser til Finansdepartementet.
