Mediene skal tåle en trøkk. Også fra politikere. Til og med fra Finansdepartementet. For vi i mediene gjør feil og dumme valg vi også. Og da fortjener vi å høre det.
I norsk politikk har terskelen vært høy for å kritisere mediene. Kanskje for høy til tider. Nå virker det derimot som at floddøra er åpen. Heldigvis har vi styringsdyktige politikere som skjønner når de skal smelle og når de skal holde kjeft.
Så har vi Skjalg Fjellheim.
Rabulisten fra Nord-Norge som har livnært seg på å slakte Oslo-pressen. Det varmer selvsagt et trøndersk distriktshjerte å ha hatt en kollega som også ser Oslo-dominansen i mediebildet - og problemene det skaper. Men det som var kult da Fjellheim var «stemmen fra nord» i Nordlys - er ikke like kult når han rår over pengesekken som til syvende og sist skal finansiere mediene.
Mandag kveld gikk statssekretæren ut på Facebook og raste mot NRK - som han kalte «NRKs grove og spekulative journalistikk» i saken de lagde om Sandra Borch. I samme åndedrag dro han like gjerne til og uttalte at «NRK og NSR ser til å ha felles agenda». Han la til at «NRK sitt engasjement i saken om Borch er merkelig og betenkelig».
Som om NRK har et «engasjement» eller «agenda». Vås.
Uttaler Fjellheim seg på vegne av regjeringen når han slakter mediehusene - eller er det gammelredaktørutbrudd live fra pendlerbolig innenfor ring 3?
Noen timer tidligere la Fjellheim ut nok et innlegg om saken - da han skrev at han er «dypt bekymret over NRKs pågående jakt på «falske samer». Dette er en farlig dør å åpne, og det er grunn til å advare mot konsekvensene». Jeg kunne også nevnt at han noen dager i forveien gikk ut mot en enkeltjournalist i en lokalavis - eller deler negative oppslag om Aftenposten, men jeg lar heller være. La oss bare si at vi ser et mønster.
Fjellheim har sittet i drøyt 90 dager som statssekretær for Trygve Slagsvold Vedum i Finansdepartementet. Han har vært en uttalt sosialdemokrat, men meldte seg inn i Senterpartiet et kvarter etter den lukrative jobben kom han for øret. Kanskje burde det fulgt med et kurs i rolleforståelse før han inntok maktens korridorer.
For det er forskjell på å være rabulist i Nordlys og sitte på pengesekken som bestemmer over medienes rammevilkår. Eller å være en del av den politiske ledelsen i Finansdepartementet som bestemmer om NRKs generalforsamling, Kulturdepartementet, skal få mer penger eller ei.
Det bør en av hans kolleger hviske Fjellheim i øret.
Så er dette en sak som vekker følelser. Både Sandra Borch og Skjalg Fjellheim identifiserer seg som samiske.
Det er forståelig at det kan være sårende å bli satt under lupen for den man er, men nå var det ikke slik jeg tolket NRKs journalistikk om Sandra Borch. Hadde man lest forbi den første krenkelsen, så hadde man skjønt at de ikke stilte spørsmål ved hennes samiske identitet, men om hun har samiske aner som gjør at hun er valgbar i Sametinget. Det er en vesentlig forskjell.
Det ene er å gå etter en person. Det andre er å gå etter makt. Det er NRKs oppdrag - lik det eller ei.
Vi er nå vitne til et demokrati i forfall over Atlanteren - der den ene kandidaten har bygd en politisk karriere på å kalle mediene folkets fiende. Det er heldigvis langt fra Skjalg Fjellheim til Donald Trump, men det er likevel verdt å merke seg følgende:
Skal man være statssekretær i Finansdepartementet, så må man faktisk oppføre seg ordentlig overfor pressen. Det er ikke vi som er fienden - uansett hvor kjipt det er å bli utsatt for kritisk journalistikk.
Skjalg Fjellheim uttalte til Medier24, da han ble utnevnt, at han skulle ta en mer tilbaketrukket rolle og holde mer kjeft.
Vi er jo selvfølgelig for full ytringsfrihet.
Men det kan også være noe å reflektere over.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
