Fayroz Chamdid, Einar Tho og Hans Martin Dypvik på scenen under Hauststormen

Foto: Kristine Sterud

Høy temperatur i mangfoldsdebatt på Haustormen: – Hva faen?

NJ innrømmer at mangfoldsarbeidet i norske redaksjoner er for dårlig.

Kristine Sterud Journalist

Publisert 07.11.2021 - 13:21 Sist oppdatert 10.11.2021 - 11:01

Denne artikkelen er over to år gammel.

(FLESLAND): I en panelsamtale om rasisme og mangfold i redaksjonene bruker Hans Martin Dypvik ordet «fremmedkulturell». Det får TV 2-journalist Fayroz Chamdid til å reagere.

Fayroz Chamdid vil ha mer mangfold i norske redaksjoner

– Jeg reagerer når det står «fremmedkulturell» kompetanse. Da tenker jeg på godt bergensk «hva faen»?

– Det forstår jeg. Man kan se på det som en kunnskap mange ikke kjenner til, dermed er det kanskje fremmed, forklarer Dypvik.

– Mange av oss som jobber i redaksjoner med flerkulturell kompetanse, ser på oss som helt norske. Da blir det feil å bruke ordet «fremmedkulturell kompetanse». Flerkulturell er greit. Det er derfor vi står her, for å diskutere om det er rasisme i norske redaksjoner, sier Chamdid.

– Jeg ser poenget ditt. Da er flerkulturell et bedre ord å bruke, svarer Dypvik.

De er begge med i panelsamtalen om rasisme og mangfold i norske mediehus.

Ingen tall på mangfoldet

I NRK er det 4,2 prosent som har flerkulturell bakgrunn.

NRK har 4,2 prosent ansatte med bakgrunn utenfor Norden: – Vi burde ha gått fremover

– Det finnes ikke gode tall på hvor mangfoldige redaksjonene på Vestlandet er, sier kulturleder i Bergens Tidende, Liv Skotheim. Hun er ordstyrer under panelsamtalen.

Hun sier en undersøkelse fra MBL viser at cirka 5 prosent av landets redaksjoner mener de har godt mangfold.

Einar Tho i Haugesunds Avis savner å ha flerkulturelle kolleger.

– Her kommer vi til kort, og det gjør at det er flere områder vi ikke får dekket godt nok, sier han.

Får ikke søkere

Avisen tar inn folk på praksisplasser og holder blant annet foredrag i integreringsprogrammer der de ber de med journalistkompetanse ta kontakt.

– Vi får ikke ansatt noen, for vi får ikke søkere.

– Har dere vurdert en trainee-ordning?, spør Liv Skotheim.

– Vi er en liten redaksjon, og er glade hver gang vi får ansette noen. Det må sies at det er få vi har hatt i praksis, sier Tho.

Han mener også lokalavisene må styrkes i de miljøene man ønsker å ha søkere fra.

Over halvparten av mediebedriftene er misfornøyd med sitt flerkulturelle mangfold

– Slik at de som søker sommerjobb er folk som også forholder seg til oss.

Dypvik mener kvotering inn i journalistikkutdanningene er riktig vei å gå.

– Det er det mest konkrete vi kan få til, og det rekrutterer kanskje bedre, sier han.

Høgskolen har ingen kampanjer for å oppfordre mennesker med flerkulturell kompetanse til å søke.

– Men det vurderer vi, sier Dypvik.

Må få mangfold på skjermen

–Det handler også om kildene i sakene vi skriver. For mine foreldre betydde det mye å se noen med annen bakgrunn på TV, sier Chamdid.

Einar Tho er enig.

– Når det er noen som har bakgrunn fra et annet land, så er det ikke det som skal være saken. Det kan ikke være problemsaker hver gang vi prater med flerkulturelle, sier Tho.

Chamdid mener Norsk Jornalistlag har gjort lite for mangfoldet de siste årene.

Abdirahman Hassans beste tips for å få minoriteter i spaltene

– De må ut i redaksjonene og sette søkelys på det, sier hun.

– Hadde jeg vært redaktør så hadde jeg vært veldig bevisst på det. VG hadde nettopp ute søknad med flerkulturell kompetanse. Det er ikke dumt å bruke de ordene, sier Chamdid.

NJ innrømmer dårlig jobb

– Norsk Journalistlag har aldri ring meg og spurt hvordan jeg har det. Hvordan følger NJ opp de med flerkulturell kompetanse, spør en fra salen.

– Der må vi bare erkjenne at NJ ikke gjør en god nok jobb, sier NJ-leder i Bergen Jens Kihl.

Også leder for Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad tar ordet:

– Mangfold i NJ har dreid seg om kjønn og geografi. Den debatten som nå er sparket i gang er bra. Neste uke skal vi samle våre tillitsvalgte og kurse dem i mangfold, sier Tryggestad.