(FLESLAND): Hassan er debattjournalist i Aftenpostens Osloredaksjon. Han har også tidligere jobbet med debattsatsningen «25 under 25» i VG. Han synes det har skjedd en endring bare de siste årene.
– Mangfold er på agendaen. Man er på jakt etter stemmer som kan bidra med unike historier og beretninger, sier han.
Selv har han ofte ytret seg i mediene om både mangfold og kvotering. Nå vurderer han å trekke seg mer tilbake, fordi det er slitsomt å stå i.
– Dessuten er er jo dette ikke mitt ansvar. Mangfoldsarbeidet må jo redaksjonene ta ansvar for, sier han.
Økte mangfoldet i spaltene
Før mangfoldsprosjektet i VG, var det kun 3 prosent gutter med flerkulturell bakgrunn som ytret seg på debattflatene. Det var 13 prosent jenter.
Gjennom prosjektet publiserte de 46 kronikker fra ungdommer. Det var en jevn balanse mellom kvinner og menn. Og 43 prosent av dem hadde mangfoldsbakgrunn.
– Så hvordan knakk vi koden? Vi hadde god kjennskap til målgruppen, et bredt kildenettverk og brukte sosiale medier aktivt. Mange bruker andre kanaler, sier Hassan.
Må ta bedre vare på debattantene
– Terskelen for å dele en instagramstory om sin opplevelse med rasisme er kanskje enklere enn å skrive et innlegg i avisen.
Han sier redselen for netthets, trusler og sjikane gjør at færre ønsker å ytre seg. Derfor er god dialog med skribentene før, under og etter publisering viktig.
– Vi må ta hensyn til at mange er uerfarne debattanter, sier han, og har fått flere tilbakemeldinger om at denne støtten har vært avgjørende for at flere tør å ytre seg.
Han oppfordrer redaksjoner til å tilby veiledning og skrivekurs, og gi fortløpende tilbakemeldinger på de utkastene man får.
– Norske debattredaksjoner er kanskje ikke flinke nok til å ivareta de som skriver, sier han.
– Ikke forvent at de skal skrive om minoritetsting
Hassan ber alle som ønsker mer mangfold i spaltene å huske på at personer med minoritetsbakgrunn ikke er en homogen gruppe.
– Vi har en lei tendens som journalister å intervjue minoriteter kun om minoriteter og innvandring. Flerkulturelle har også meninger om skatt, abort, feminisme og likestilling, sier Hassan.
Han sier mangfold ikke skjer over natten, og at man må senke terskelen for hvem man vil skal ytre seg i avisen.
– Være ute og snakk med folk! For meg har det hjulpet mye å snakke med folk i både uformelle og formelle sammenhenger.
Her når du minoritetene
Foredraget hans foregår under konferansen Hauststormen. Fra salen lurer flere på hvordan de uten minoritetsbakgrunn kan nærme seg og få kontakt og tillit fra de med flerkulturell bakgrunn.
Hassan sier han har en fordel med sin egen bakgrunn, men at også han opplever at det kan være vanskelig.
– Det handler om å oppsøke dem der de er. Kanskje noen er fagorganisert, går i spesielle miljøer eller lignende. Og sosiale medier er gode kanaler for å finne nye stemmer, sier Hassan.
Han foreslår også å lete etter nye stemmer på:
- sosiale medier
- Facebook-grupper
- kommentarfelt
- frivillige organisasjoner
- fagforeninger
- via ressurspersoner
- religiøse nettverk
– Prøv å se verden fra noen andres blikk.
Fire nøkkelspørsmål
For å kartlegge hvordan mangfoldet i spaltene er, har Hassan fire spørsmål han mener alle debattredaksjoner må stille seg:
- Hvem er det som kommer til orde?
- Hvem sender inn leserinnlegg og hvem gjør det ikke?
- Hva kjennetegner dem?
- Hvilke stemmer er det vi mangler?
– Finn svarene på disse spørsmålene, så tror jeg du kommer langt for å få mangfold i spaltene, sier Hassan.
