VG vant SKUP-prisen i 2017.

SKUP 2021

Se oversikten: Disse mediehusene dominerer SKUP-listene

Seks mediehus står for 60 prosent av rapportene, og 88 prosent av SKUP-prisene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

15-16 april skal SKUP-prisen for 2020 deles ut. Medier24 har gått igjennom alle 1397 SKUP-rapportene fra 1991-2020 før årets utdeling i neste uke. Vi har blant annet sett på hvilke aviser som har sendt inn flest rapporter igjennom tidene.

Ikke uventet er det de store riksavisene som dominerer listen, og suverent øverst troner NRK med 259 innsendte rapporter, som tilsvarer 15,5 prosent.

Det er også de store riksmediene som hanker inn flest priser.

Seks mediehus står for 60 prosent av rapportene, 88 prosent av prisene og 70 prosent av diplomene.

Se hele listen nederst i saken.

Plukker kandidater tidlig

Lars Kristiansen, prosjektredaktør for undersøkende journalistikk i NRK, forteller at SKUP er viktig for NRK.

– Vi setter umåtelig stor pris på SKUP. Jeg har ikke opplevd noen lignende konferanse og konkurranse som fokusere på fag og metode innenfor journalistikken som det de gjør, sier Kristiansen.

Han har selv sittet i SKUP-juryen i mange år.

Kristiansen forteller at NRK jobber på tvers av alle redaksjonene med å finne de beste prosjektene å sende inn hvert år.

– Vi har ukentlige møter, og prøver å fange opp kandidatene tidlig på høsten. Vi diskuterer med både redaktørene og journalistene underveis, og så begynner vi med rapportene. Så prøver vi å sette av tid til å skrive rapportene, selv om det som regel ender med at vi skriver noe heftig den siste helgen før fristen.

Han mener også metoderapportene har stor pedagogisk verdi.

– Noen skriver de for første gang, og går i det med stor ærefrykt, mens andre har blitt ganske rutinerte på det. Og hovedformålet er at man skal lære av det, både sin egen, og andres, sier Kristiansen.

– Det viktigste for meg å fange opp der hvor faget vårt har tatt overraskende vendinger. Som Tidal-saken i 2018, og vår Mobilsporing-sak i år. Dette er viktige faglige trekk å følge med på, sier han og legger til:

– Jeg tror det å at man kan gå inn å lese hvordan andre mediehus har jobbet, kan minke klasseskillet mellom mediehusene. Det er ikke alle som har råd til å holde tritt, og der kan man gå inn og få lære de samme metodene.

Nærmest forpliktet

Ett av mediehusene som sanker inn flest diplomer og priser er VG.

Siden 1991 har de fått med seg 7 priser og 27 diplomer. De har også sendt inn 181 metoderapporter.

– Når man ser i et så langt perspektiv, har VG hatt både gode perioder og dårlige perioder. Dette går i bølgedaler. Å sende inn rapporter er ingen kunst, men å lage de viktige sakene, de som fortjener å havne i en rapport, er noe helt annet, sier sjefredaktør i VG, Gard Steiro til Medier24.

Han forteller at VG har en tydelig og målrettet satsning på undersøkende journalistikk.

– Mitt mantra er at de store redaksjonene i Norge må satse tungt å kritisk og undersøkende journalistikk. Vi er nærmest forpliktet til å sette av ressurser til denne typen journalistisk arbeid, sier han.

Steiro mener år med bygging av kompetanse har mye å si.

– Når man jobber med dette år etter år, blir resultatet at man har saker man kan sende inn til SKUP. Og noen ganger vinner man, andre ganger må man gå skuffet hjem. For mitt vedkommende er det viktigste at VG leverer journalistikk som holder høyt nok nivå til å sende inn til SKUP. Det er testen på om vi har levert samfunnskritisk gravejournalistikk. Målet er ikke SKUP-heder. Det er en bieffekt av godt arbeid.

Delingen er viktigst

Han mener også at det viktigste med SKUP ikke er hvem som tar med seg priser og diplomer hjem.

– SKUP er stas, men det aller viktigste er delingen. Det å kunne lese rapportene, og se foredragene på konferansen som heter «Slik gjorde de det». Norge er et lite land med få journalister som driver med den aller skarpeste journalistikken. Det er av stor verdi for samfunnet at vi har klart å skape en delingskultur i Norge, at metode ikke regnes som konkurransesensitivt, men at vi velger å lære av hverandre.

Sjefredaktøren har selv sendt inn tre metoderapporter for Bergens Tidende tidlig på 2000-tallet. Han forteller at han også selv leser andre mediehus sine rapporter hvert år, i tillegg til VG sine.

– Det er noe jeg mener alle redaktører og journalister bør gjøre. Her lærer du mye metode, hvordan du skal organisere arbeidet, om etikk, og hvordan du skal håndtere motstand. Jeg har ikke fått lest så mange av årets rapporter ennå, men jeg gleder meg både til det, og til årets konferanse.

Powered by Labrador CMS