Fra attraksjoner i medie­sirkuset til likestilte borgere

I forbindelse med at den kanadiske turisten Matias Sierra konfronterte tenåringene i Bodø som tok bilde av han, fordi han er kortvokst, har flere medier delt denne saken. Det er viktig at denne har fått mye oppmerksomhet. Etter den ble publisert, har det imidlertid vært stille. Er mediene fortsatt redde for å ta tak i saker som tar for seg holdninger rettet mot funksjonshemmede og mister dermed den gylne anledningen til å utvide lesernes perspektiver?

Alt for ofte blir funksjonshemmede hengt ut på grunn av normbrytende utseende. Hendelsen og medieoppmerksomheten åpner opp for en større diskusjon. Hvorfor er vi i samfunnet vårt fortsatt så opptatt av normbrytende utseende? Hvor ofte skjer dette, og hvor mange funksjonshemmede tør ikke å konfrontere dem som på ulike måter henger dem ut fordi de er funksjonshemmet?

Vi i Stopp Diskrimineringen dokumenterer hele tiden saker der folk utsettes for denne typen forakt, men ordene som virker å mangle i mediene er alltid at dette handler om samme type minoritetsforakt som ellers slås opp som rasisme, homofobi osv.

Krig og kåtskap – 4500 amerikanere «på sexferie» i Oslo

Medienes makt må ikke undervurderes

Til tross for dette fremstår det nesten umulig å få medier til å publisere innlegg om denne forakten som det det er – disablism. Det fremstilles som om det er like oppsiktsvekkende hver gang og fenomenet forblir nærmest usynlig. På samme måte som andre -ismer er det viktig at mediene ser sammenhengen i sakene som omhandler funksjonshemmede.

Makten mediene har til å endre synet på funksjonshemmede, må ikke undervurderes.

Sosiale medier florerer med individer som deler sine normbrytende utseender sammen med personlige historier og opplevelser i hverdagen. Flere forteller om støtte og komplimenter, men også om de hatefulle ytringene de utsettes for og minoritetsstresset de opplever. Man skulle trodd at den økte synligheten og representasjonen har en positiv effekt; at det betyr at folk har sett og lært om så mange ulike funksjonsnedsettelser og karakteristiske utseender at ingen lenger hever et øyenbryn når en som er kortvokst, har høylytte tics, en markant gange eller synlige arr, passerer på gata.

Vitner hendelsen i Bodø om at vi er like langt unna normaliseringen av dette som før? Følger folk flest funksjonshemmedes SoMe-kontoer på leting etter å lære seg om mennesker og mangfold eller for å finne seg selv i andre? Eller er de fleste der for å fråtse etter sirkusattraksjoner, noe som får hårene på armene til å reise seg i skrekkblandet fryd og som vi kan dele videre?

Funksjonshemmede som ikke har utrettet noe annet enn å ha vært synlige i samfunnet ønsker ikke å bli kalt «en inspirasjon» eller få komplimenter fordi vi er flinke eller glade. Dette er vi ferdige med.

Mange av oss kjemper kamper for å få tilgang til våre grunnleggende rettigheter, bli behandlet helt vanlig, med respekt og som en selvfølgelig del av en arbeidsplass eller et nabolag – i en skoleklasse eller som en del av sin egen familie.

Har pressen fått kokainpanikk?

Språket er viktig, ikke vanskelig

Saken i Bodø ble delt flere steder uten at journalistene virket å reagere på bruken av ordet handikappet. Kan vi også ta dette oppgjøret? Er journalistene klar over at dette begrepet ikke har hørt hjemme i det norske språket siden 1966, altså før mennesket landet på månen? Jeg siterer Stortingsmelding 88 (1966-67) "Om utviklingen av omsorgen for funksjonshemmede":

«Betegnelsen handikappet ble brukt i den stortingsmelding som ble lagt fram i 1965. Mange mener imidlertid at handikappet er en uklar betegnelse som ikke virker naturlig i norsk språkbruk. Dersom en skal oversette ordet handikappet til vanlig norsk, kjennetegner det en person som har fått en ekstra byrde. I de funksjonshemmedes egne organisasjoner er det imidlertid gitt uttrykk for at betegnelsen er uheldig fordi den virker statisk. En mener derfor at en i administrativt språk bør foretrekke begrepet funksjonshemmet.»

Riktig begrepsbruk er funksjonshemmede når det handler om holdninger og diskriminering rettet mot denne gruppen. Funksjonsnedsettelse skal benyttes når det handler om egenskaper ved individet.

Fortsatt synes både fagfolk, politikere, journalister, personen på gata og til og med noen funksjonshemmede selv at disse språkskillene er vanskelig. Da saken havnet på trykk dominerte begrepet «handikappet», og det var først etter at vi kontaktet journalistene selv at det ble endret.

Vi snakker ikke om handikap i sammenheng med funksjonshemmede og funksjonsnedsettelser i 2023 og ønsker å utfordre ikke bare dem som omtaler funksjonshemmede fra utsiden, men dem av oss som har den iboende kompetansen selv og jobber med dette hver dag.

 ———————————————-

Medier24 har sett dokumentasjon på korrespondanse med flere mediehus angående endring av formulering i sakene.

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Jeg kan ikke komme med kritikk uten å bli møtt med latterliggjøring og hersketeknikk

Kalte Dagbladet-journalister for «klikkhorer»