– Fra å være vårt kule søskenbarn på Gjøvik ble du til vår slitsomme, klåfingrede onkel fra den skumle gården utenfor Halden, skriver Pål Nisja-Wilhelmsen om Facebook.
Foto: Paul Weaver / Canva
MENINGER:
Takk for alt, Facebook. Det har vært hyggelig
«Om en PR-ansatt i Meta er på jobb vil hen sikkert påpeke at dette kan virke som sutring fra en nettavis», skriver Pål Nisja-Wilhelmsen.
Dette er en minnetale, en nekrolog for et sosialt medium som bør få lov til å gå ut i skogen for å dø alene
Nekrolog: Facebook (2004–2023)
Kjære theFacebook, som du het da du kom til verden i 2004, takk for alt. At du nå skal begynne å ta betalt for å ikke overvåke alt vi gjør er en fin, siste spiker i kisten din.
Innlegget ble først publisert i Nettavisen og er gjengitt med tillatelse.
Hvor skal man begynne når man skal minnes et fenomen som Facebook? La oss ta noen minutter for å hedre dette banebrytende sosiale nettverket, som gjorde oss alle til venner – uavhengig av om vi ønsket det eller ikke.
Du hadde en litt merkelig start som en mulighet til å rangere hvor vakre studentene på Harvard var. Etter hvert ble du til noe mer, en slags selvrefererende abstrakt plattform for mer eller mindre viktig informasjon.
Det første store sosiale mediet hvor folk var seg selv, og var venner med, som oftest, folk de kjente fra før av. Plutselig kunne vi på sekunder dele bilder, tanker og intime detaljer fra livene våre med hundrevis, om ikke tusenvis, av «venner». Fordi ingenting skriker «nærhet og forståelse» som et tastetrykk.
Kort fortalt vokste du deg enormt stor, mektig og viktig for mange. Du ble en del av hverdagen. Det var her vi begynte med å fortelle at vi vasket gulvet, senere hvilke konserter vi var på, så diskuterte vi fotball og politikk og fikk med oss nyheter, humor og videosnutter.
I lokale grupper diskuterte vi den nye fartsdumpen, og kunne spre store og små konspirasjonsteorier uten så mye slitsom kontroll.
Fantastiske debatter
La oss heller ikke glemme alle de fantastiske «debattene» som fant sted på plattformen.
Siden gjorde det mulig å argumentere med fremmede på internett i en skala vi aldri før har sett. Demokratiet blomstret virkelig i disse kommentarfeltene, fylt til randen med veloverveide argumenter, kritisk tenkning og respekt for andres meninger.
Ett klikk, og du kunne «like» eller «ikke like» noens dyptgående analyser av vaksiner, religion og hva skattepengene egentlig går til. Uten noen form for slitsom kontroll.
På veien slukte du også det som kunne bli til konkurrenter. Instagram, WhatsApp og flere andre små og mellomstore byttedyr ble spist levende, og ble en del av ditt enorme univers.
I virvelvinden i enorm brukervekst, elleville inntjeningstall og en vekst få noen gang har sett i verdenshistorien tok du med deg influencere, konsulenter, reklamebyråer og store og små eksperter. I tillegg til oss i mediene.
Et lykkelig ekteskap
Det var lykkelige ekteskap hvor smulene fra milliarder som fosset inn, uten å betale skattekroner til slitsomme land rundt omkring kunne flyte inn til Menlo Park i California, kunne gis ut til kvinner fra Harstad og konsulenter fra Lommedalen.
Og så var det «falske nyheter,» Facebooks gave til verden av journalistikk. Hvem trenger kvalitetskontroll og redaksjonell integritet når man har algoritmer som sørger for at de mest sensasjonelle og klikkverdige historiene sprer seg som ild i tørt gress?
Facebook var en pioner innen mange andre områder også, spesielt innen kunsten å samle inn og utnytte data. Hvem kunne ha trodd at man ved hjelp av et quiz-spill kunne lære så mye om mennesker og deres politiske meninger, livsstil og kjøpsvaner?
Og det beste av alt? Alt dette ble gjort gratis. Ja, du hørte riktig. Gratis!
Men; noe lever litt lengre enn man strengt tatt behøver.
Det tok tid før myndighetene våknet, men både EU og Datatilsynet fikk etter hvert blod på tann. I Norge ble det til millionbøter, og så fulgte selskaper som PWC etter. Fra å være vårt kule søskenbarn på Gjøvik ble du til vår slitsomme, klåfingrede onkel fra den skumle gården utenfor Halden.
Svaret ditt var å si at det er helt greit at de slitsomme myndighetene i Europa mener det er feil vi skal overvåke alt dere gjør, men da må dere betale. Selvfølgelig må vi det. For der er jo den store forskjellen fra når du leser dette, og når du bruker Facebook eller Instagram.
Når et amerikansk selskap selger deg og dine data
Store og små ting har blitt delt på det relativt sosiale mediet. Jeg er ganske sikker på at Meta i USA vet at jeg holder med ett bestemt lag i engelsk eliteserie.
Hos Meta, som eier disse, er nemlig DU produktet. Det er du som selges til annonsører. Dine bilder, det du gjør og det du foretar deg. Det er du som produserer innholdet som Meta selger videre til andre.
Om en PR-ansatt i Meta er på jobb vil hen sikkert påpeke at dette kan virke som sutring fra en nettavis fordi Meta har skrudd ned hyppigheten av nyheter og informasjon fra redaktørstyrte medier på sine plattformer.
Da vil vi invitere Meta (Facebook, altså) til å ta kontakt med oss. Vi skal vi love å være like lite tilgjengelige som dere i Meta er er når vi i Nettavisen, og andre norske medier, får daglige henvendelser av folk som blir utestengt, trakassert eller misbrukt på deres plattform av useriøse annonsører eller andre brukere som for eksempel lager falske profiler eller sprer pornografi.
I praksis vil det si ikke i det hele tatt.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
