Redaktører kritiserer presse­­strategi: – Ikke greit 

Denne sommeren og høsten har flere politikere måttet svare for seg, om habilitet og aksjekjøp.

Sist ut er Erna Solberg, som har måttet svare for ektemannen Sindre Finnes' aksjekjøp da hun var statsminister, og hennes ansvar for å holde seg orientert. 

Men politikerne har agert ulikt når de har blitt kontaktet av mediene:

• Tonje Brenna gikk til VG på eget initiativ. Kalte inn til pressekonferanse etterpå.
• Anette Trettebergstuen fikk spørsmål av Aftenposten torsdag 22. juni. Kalte inn til pressekonferanse og gikk av dagen etter, uten å svare på Aftenpostens forespørsel.
• Anniken Huitfeldt fikk spørsmål av E24 to uker før hun gikk til VG, og holdt pressekonferanse like etterpå.

I tillegg gikk varaordfører i Sandnes ut på Facebook mot Stavanger Aftenblad sin upubliserte sak i vår, og mente seg forfulgt.

I fjor gikk også Hadia Tajik ut mot en upublisert sak i Aftenposten – på Facebook.

– Ikke greit

Utenriksminister Anniken Huitfeldt tok selv kontakt med VG og fortalte om mannens aksjekjøp før hun holdt pressekonferanse den 30. august.

To uker før hadde E24 stilt flere konkrete spørsmål om akkurat det samme, samt oppfølgingsspørsmål.

E24s redaktør, Lars Håkon Grønning, forteller til Medier24 at de fikk tilbakemelding om at det ville ta tid å svare ut.

– Så oppsøker hun et annet medium. Det kom svar på innboksen vår omtrent på minuttet saken pushes fra VG. Det er ikke greit, og jeg hadde hatt en dårlig smak i munnen hvis jeg hadde agert slik som Anniken gjorde i den saken, sier han.

– Hva mener du om måten det ble gjort på?

– Vi opplevde at i stedet for å svare ut helt legitime spørsmål fra vår side, så tar man grep for å få kontroll over historien selv. Jeg hadde høyere forventninger til en statsråd og apparatet rundt henne.

Se svar fra Utenriksdepartementet lenger nede i saken.

Vil ikke sutre

Grønning mener pressen bør vokte seg for å bli for sutrete, men at det er en vesensforskjell på andre kilder og folkevalgte og statsråder.

– De er på jobb for oss alle. Da må man i enda større grad ha forventning til at folk anstrenger seg for å svare ut spørsmål fra mediene på en så rask og samvittighetsfull måte som de har anledning til, kommenterer han.

Tidligere i sommer avslørte E24 også aksjekjøpene til Ola Borten Moe.

– Det er mange som mener mye om Ola Borten Moe, men han håndterte dette på en annen måte, og svarte ut det vi hadde av spørsmål og stilte opp på en måte som jeg synes var god og redelig i den første av de sakene vi gjorde i sommer.

Forrige uke sa Grønning til Medier24 at han hadde forståelse for at det tok tid å utarbeide en så stor liste som Finnes hadde.

– Men den biten har blitt mer opplyst, og den forståelsen er mindre nå. Det er åpenbart at de kunne anstrengt seg mer for å få svar på bordet tidligere.

– Hva tenker du om det nå?

– Det er rimelig å ha høyere forventninger til folkevalgte enn til private aktører, og at man anstrenger seg for å opplyse saker. Det er rimelig å stille spørsmål om de har gjort det i tilstrekkelig grad her.

Sommer­vikarene i E24 felte statsråd

Fikk ikke svar

Tidligere i sommer gikk daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen av som følge av flere feil knyttet til habilitet.

Til Medier24 forteller nyhetsredaktør Tone Tveøy Støm-Gundersen i Aftenposten at de kontaktet Trettebergstuen dagen før hun holdt pressekonferanse, med spørsmål om utnevnelsen av hennes venninne Renate Larsen som styremedlem i Den Norske Opera.

– Vi fikk beskjed om at de skulle svare torsdagen. Så kom kontrabeskjed om at de ikke kunne svare før på fredag. Så kalte de inn til pressekonferanse på kort varsel tidlig fredag, sier hun.

– Vi fikk ikke noe svar før de holdt pressekonferansen.

Generelt mener hun at mediene må forholde seg til at politikere velger ulike strategier for hvordan de svarer.

– Vårt primære ønske er at de svarer på spørsmålene vi har. Når de går ut og velger å gjøre det på andre måter, tolker jeg det som at de selv ønsker å styre narrativet i større grad, sier hun.

Strøm-Gundersen mener at det da blir ekstra viktig å gjøre leserne oppmerksomme på at når slikt skjer, så er det én side av saken som kommer fram.

– Vi holder fast ved at det er synd når de ikke svarer på spørsmål, og at det vil bidra til bedre journalistikk når de svarer. Da må vi gjøre en ekstra jobb med å få fram de ulike sidene av et sakskompleks. Slik at narrativet som blir presentert ikke blir den endelige versjonen, sier hun.

Se svar fra Kultur- og likestillingsdepartementet lenger nede i saken.

Ser behovet

Mediene får som regel anledning til å stille spørsmål på pressekonferanser. Nyhetsredaktøren peker på utfordringen med at det er lite tid til å stille spørsmål.

 – Det ideelle er å få svar på spørsmål man stiller i utgangspunktet. Det gir oss også bedre grunnlag for å kontrollere opplysninger og sikre samtidig imøtegåelse, altså alle tingene som er utrolig viktige for arbeidet vårt, sier hun, og fortsetter:

– Det er særlig utfordrende i de tilfellene der mediene har stilt mange spørsmål som ikke har blitt besvart. At man da ikke får anledning og tid til å stille nødvendige spørsmål.

Hun mener tilgjengelighet og forståelsen for hva mediene har behov for er viktig. En positiv erfaring hun trekker fram er med Folkehelseinstituttet under pandemien, som hun opplevde svarte løpende på spørsmål.

Rakk ikke å svare

Medier24 har sendt spørsmål til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Anette Trettebergstuen.

Kommunikasjonssjef Marius Bakke i KUD forteller at det var ekstremt hektisk den uka, og at de rett og slett ikke rakk å svare Aftenposten den torsdagen.

– Pressekonferansen fredag var allerede under planlegging, og ble ikke utløst av Aftenpostens sak, som kom inn torsdag ettermiddag. Det er dermed ikke riktig at vi så bort fra henvendelsen og «valgte å styre narrativet selv». Det var snarere snakk om sammenfall i tid mellom det vi jobbet med og henvendelsen som kom inn.

Han kan ikke huske tilfeller der de har kalt inn til pressekonferanse som resultat av en pressehenvendelse, og understreker at det ikke skjedde i dette tilfellet heller.

Bakke forklarer at de forsøker å svare redaksjoner som tar kontakt så raskt og godt de kan.

– Avhengig av sakens natur er det ulike arbeidsmetoder vi bruker, men ofte er vi jo nødt til å finne fram fakta og bakgrunn, samt at vi gir den politiske ledelsen i departementet muligheten til å legge sin egen politiske touch på budskapet, sier han.

– I et departement er det den politiske ledelsen som i all hovedsak er talspersoner. Det betyr også at de må inn i et stort flertall av sakene. Ofte er det at redaksjonene må vente litt, rett og slett et resultat av en statsråd eller statssekretær sin svært tette kalender.

Valgte VG

Utenriksdepartementet opplyser til Medier24 at Huitfeldt tok tak i saken 6. august, litt over en uke før E24 tok kontakt for første gang.

Pressetalsperson Guri Solberg forklarer at de jobbet systematisk for å få fram faktaene de trengte for å belyse saken, blant annet med avklaringer fra Lovavdelingen.

– Politisk ledelse valgte å gi et intervju til VG for å få hele saken bredt ut, og var deretter tilgjengelig for alle medier en time etter at saken ble publisert, sier hun.

 – E24 fikk svar på sin første henvendelse torsdag 17. august. Utenriksministeren gikk ut med denne saken 30. august, og svarte samme dag på oppfølgingsspørsmålene til E24.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Kampen om narrativet