Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling, og assisterende generalsekretær, Solveig Husøy.
Foto: Endre Simonsen
MENINGER:
Redaktøransvaret er – og har alltid vært – mye mer enn å flikke på en forside
«Redaktørrollen utøves selvfølgelig på en annen måte i 2024 enn i 1953 da den første utgaven av Redaktørplakaten ble undertegnet», skriver Reidun Kjelling Nybø og Solveig Husøy.
Hva er redaktøransvar i 2024, spør Markus Rask Jensen, nyhetsdirektør i Amedia i en kronikk i Medier24. Bransjen har brukt for lite tid på å diskutere dette, mener han.
Men ansvar må ikke forveksles med arbeidsoppgaver.
Rask Jensen har rett i at desking av innhold har vært en viktig del av redaktørers arbeid historisk, men beskrivelsen hans av redaktørrollen blir for snever både i historisk perspektiv og i dag.
Dette er redaktøransvaret
Redaktøransvaret innebærer det strafferettslige, sivilrettslige, arbeidsrettslige og presseetiske ansvaret for mediets innhold, uavhengig av distribusjonsform og teknologisk plattform.
Redaktøransvaret omfatter hele redaksjonens virksomhet og redaksjonens medarbeidere.
Nettopp dette ansvaret og friheten til å utøve det, sikrer journalistikken en helt unik posisjon og troverdighet, og vårt klare inntrykk er at norske redaktører tar dette på største alvor.
Andre arbeidsoppgaver enn i 1953
Redaktørrollen utøves selvfølgelig på en annen måte i 2024 enn i 1953 da den første utgaven av Redaktørplakaten ble undertegnet.
Det merker vi svært godt i vår daglige rådgiving av norske redaktører. Våre 814 medlemmer er opptatt av langt mer enn å redigere fronten eller distribuere på «gammelmåten».
Selvfølgelig er det forskjell på arbeidsdagene til Sigbjørn Linga i Hordaland Folkeblad og Trine Eilertsen i Aftenposten. Men mange av de prinsipielle problemstillingene knyttet til utøvelsen av rollen er ganske like.
Våre medlemmer er også svært opptatt av det sentrale spørsmålet Markus Rask Jensen trekker fram: Hvordan sikrer vi at vi når de brukerne vi er avhengige av å nå, om norske medier skal ha en fremtid?
I stedet for å gå løs på prinsippene, er det klokt å diskutere hvordan vi kan skape og dele journalistikk som tilpasser seg ny teknologi, nye behov og nye måter å kommunisere med folk og som samtidig respekterer prinsippene i Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.
Behov for økt bevissthet
Markus Rask Jensen har rett i at bransjen bør bli mer opptatt av redaktørrollen. En fersk redaktørundersøkelse om redaksjonell uavhengighet i hans eget konsern peker i samme retning.
Ett av de læringspunktene som ble anbefalt i undersøkelsen var nettopp å øke forståelsen for redaktørens uavhengighet og autonomi i hele konsernet.
På Medieleder-konferansen i juni varslet Norsk Redaktørforening et initiativ som skal bidra til økt kompetanse om redaktøransvaret og redaktørrollen.
Både Amedias egen undersøkelse, Bamsegutt-evalueringen i NRK, signaler fra fagpresseredaktører og øvrige deler av bransjen avdekker et stort behov for økt bevissthet.
Skal mediebransjen klare å møte de utfordringene vi står overfor, er vi ikke bare avhengig av kompetente, modige og fremoverlente redaktører. Vi trenger også kloke eiere med både respekt for og kompetanse om redaksjonelt ansvar og uavhengighet.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.