Det uttørkede medielandskapet flerkulturelle må finne seg selv i

Klokken tikker litt over 12 på mandag den 12. juni, og inn kommer det en e-post fra Webcruiter. Denne gangen venter jeg på en e-post med svar på om jeg har kommet videre eller ikke i prosessen. 

NRK FleRe med ny søkerrekord

NRKs FleRe stipendiater er et talentprogram som finnes i medielandskapet for å øke det flerkulturelle og mangfoldige perspektivet. Det er et program som henter inn 5–7 nye og ferske medietalenter i sin sort, men det er også det eneste. Dette programmet har jeg også søkt på, flere ganger. 

Dette er et program jeg har jobbet hardt for å sikre. Jeg har møtt opp, stilt opp og jobbet gratis for å ha noe å legge ved i søknaden. Men så kommer den knusende beskjeden om at jeg ikke er med videre. 

Det legger igjen en liten bitter ettersmak i munnen, men et svar er et svar. Det må nesten aksepteres. 

Hvorfor ingen andre?

Med rundt 290 søkere og bare 5 plasser tilgjengelige, er det fullt forståelig at de må velge og vrake mellom utrolig gode søkere. Og jeg er ganske sikker på at de som blir valgt inn er noen flinke og kompetente fagfolk.

I det jeg lener meg vekk fra PC-en og trekker skuldrene tilbake, begynner jeg å undre på noe annet. Ingen andre enn NRK driver et slikt program per dags dato, og da spør jeg meg selv, hvorfor?

– Ikke alle som er flerkulturelle brenner for å lage flerkulturelle saker

Jeg vet at Schibsted gjorde sitt eget forsøkt på dette en stund siden, men i etterkant har de fått knusende kritikk på hvordan de håndterte journalistene som var innom. 

Nå lover de å komme tilbake med et bedre og mer innsiktsverdig program for å bli enda flinkere. Dette er jo selvfølgelig positivt å høre, men fortsatt har de ikke kommet med en dato og heller ikke hva de konkret skal forbedre. Noe som gir mer grunnlag til å skrive kronikken her. 

Så hvorfor har ingen andre mediehus som TV 2, Amedia eller VG noe lignende program tilgjengelig? 

Er det fordi NRK må følge NRK-plakaten der det står at de skal formidle kunnskap om, og speile mangfoldet i det norske samfunnet? Eller er det fordi de ser på mangfold som en berikelse til å utvikle seg noe bredere, mer nyansert og mer framoverlent? Hvis det er det siste, er det uheldigvis kanskje bare NRK som ser på det slikt. 

Må ikke havne i bås

Under vanlige søknadsprosesser hos andre aktører, er mitt inntrykk at vi nye journalister med flerkulturell bakgrunn gjerne blir puttet bakerst i køen. 

Det kreves utrolig mye for å få en fot inn og bli tatt seriøst, og allerede med et mindre nettverk som jobber i mediebransjen opplever man å bli satt til side eller bli puttet i en bås når man først kommer seg «inn». En fastsatt bås der man gjerne er den eneste med flerkulturell bakgrunn på arbeidsplassen, og må kunne dermed representere alle minoritetsgrupper som er. Noe som helt er umulig. 

Det er derfor et program som NRK sitt er veldig aktuelt. 

Schibsted kan slå NRK på mangfold – om de bare følger bedre med i timen

Siden oppstarten i 2008, har 90 stipendiater vært gjennom den faglige treningen som trengs for å bli ansatt. Halvparten av disse er faktisk ansatt i NRK i dag, og over 80 prosent av programmets tidligere stipendiater jobber i dag i mediebransjen. 

Det betyr med andre ord at treningen fungerer slik den skal, men 90 stipendiater på 15 år er altfor få i det store medielandskapet. Det er et uttørket landskap for flerkulturelle i bransjen. Tiltak må til, hvis ikke blir konsekvensene veldig store. 

Den første konsekvensen jeg har nevnt er at det blir altfor få plasser å søke til. Det blir høy konkurranse, når behovet er enormt. Her har redaktører et enormt ansvar, men slik som det blir diskutert her, er det en tydelig svikt. 

Ikke råd til å ha så få

I dag, er det rundt 1 million mennesker med annen etnisk eller kulturell bakgrunn enn norsk som er bosatt i Norge. Det er folk med polsk, pakistansk, somalisk og irakisk, syrisk og latinamerikansk bakgrunn, bare for å nevne noen. Vi er en del av den større diasporaen vi ser rommer resten av Europa. 

Derfor er det skadelig å ha så få inne i redaksjonen med flerkulturell bakgrunn. Det er så mye forskjell innad i det flerkulturelle landskapet. Innen språk, trosretning, legning, religion, geografi og sosioøkonomisk klasser. 

Vi har ikke råd til å lage så ensidige og stereotypiske vinklinger. Dette ble utdypet under en Pressens Hus-workshop som tok opp tematikken rundt medias fremstilling av folk med innvandrerbakgrunn under covid-19 pandemien. Det blir utrolig relevant når framstillingen bærer på en negativ undertone, slik forskerne bak workshopen mente for eksempel denne Aftenposten-artikkelen gjorde. 

Mediehusene må se viktigheten

Så hva må gjøres? Må det kanskje kreves en lov til? Må det være et universalt løfte, slik NRK følger? 

Tiltak må på plass. Det kan ikke bare være ett eneste program på plass når behovet er så stort. Mediehusene må se viktigheten ved det og faktisk jobbe aktivt for å speile det brede mangfoldet som finnes i Norge. 

Seks tips til redaktørar som vil bli rå på mangfald

Et tips kan være å ha ringevikarer av alle bakgrunner, i hvert fall i begynnelsen? Det vil være en fin mulighet for aviser som ikke sitter på veldig mange ressurser i Distrikt-Norge å få inn flere stemmer. 

For hvis ikke det skjer noe som helst kommer redaktørrommene og journalistbenkene å være blendahvite. Det er viktig for et så stort mangfold å klare å eie narrative som blir presentert, og at definisjonsmakten ligger hos dem som stadig vekk blir definert for seg. 

Vi flerkulturelle vil ikke bare jobbe under dere for å tette inn en boks eller kvote, men med dere for å skape et bredere landskap for alle sammen. Mediehus må ta ansvar, utfordre seg selv og åpne opp for flere talentprogrammer som ligner FleRe. 

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.