Journalistene Kadafi Zaman (fra TV 2), Sahara Muhaisen (NRK) og Osama Shaheen (Bergens Tidende) delte sine erfaringer med å være flerkulturelle.

– Ikke alle som er flerkulturelle brenner for å lage flerkulturelle saker

Sahara Muhaisen, Osama Shaheen og Kadafi Zaman forteller om fordelene og ulempene med å ha bakgrunn fra flere kulturer - og hvordan alle kan bli gode «flerkulturelle» journalister.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

(FLESLAND): – Har man røtter i et annet land, og et annet morsmål, får man tilgang til andre kilder og miljø. For meg har det åpnet masse dører, sier Kadafi Zaman fra scenen under journalistkonferansen Hauststormen.

Han påpeker likevel at du ikke er født med en flerkulturell erfaring, men at du får det når du bruker bakgrunnen journalistisk.

Journalistene Kadafi Zaman (fra TV 2), Sahara Muhaisen (NRK) og Osama Shaheen (Bergens Tidende) delte sine erfaringer med å være flerkulturelle.

– Kan norske journalisten uten flerkulturell bakgrunn lære seg de samme tingene?, spør moderator for samtalen, Maria Sung Ae Lervik.

– Det lages masse bra journalistikk av la oss kalle det etnisk norske. Fra lukkede moskeer og slikt, og de journalistiske metodene er der. Men vi har en ekstra bonus, at vi for eksempel kan arabisk eller urdu, og kan komme i kontakt med for eksempel kilder som ikke er så gode i norsk, sier Zaman.

Handler om kompetanse

– Du trenger ikke å være flerkulturell for å lage en god flerkulturell sak. Du trenger interessen. Oppsøk miljøer og få deg venner med minoritetsbakgrunn. Det er en kompetanse. Økonomer leser regnskap. Du kan skaffe deg en flerkulturell kompetanse, sier Muhaisen.

– Men noen ting er det kun de som kan morsmålet som får til, mener Shaheen.

Han forteller at han besøkte et flyktningmottak for ukrainere i Norge og da det ble spurt på engelsk om noen ville prate med en journalist var det helt stille.

– Da jeg spurte på russisk om noen ville fortelle sin historie var det 10-12 stykker som ville prate med meg på morsmålet sitt, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Osama Shaheen (Bergens Tidende), Sahara Muhaisen (NRK) og Kadafi Zaman (TV 2).

Ikke bare ta kontakt i høytiden

Både Muhaisen og Shaheen mener man ikke må forvente at journalistene med flerkulturell bakgrunn kun ønsker å skrive om en ting.

– Ikke alle som er flerkulturelle brenner for å lage flerkulturelle saker, sier han.

Shaheen mener man også må være bevisst når man prater med kilder med flerkulturell bakgrunn.

– Folk med minoritetsbakgrunn kan være kilder uten å snakke om minoritetsting. Vi må ikke bare snakke med dem i forbindelse med høytider, sier han.

Zaman påpeker at journalistikken i Norge må speile samfunnet vi lever i.

– Det er en del minoritetsgrupper i Norge som er underdekket. For eksempel norsk-vitenamesere eller norsk-polske. Det er mye fokus på islam og hijab, men det er mye annet vi ikke er flinke nok på å dekke.

Uventet utfordring

Muhaisen forteller at hennes egne foreldre i 2009 slet med å oversette alle beskjedene fra skolen og barnehagen da de var nye i Norge. Ti år senere lurte hun på om andre også har dette problemet.

– Og da rant det jo inn med kilder. I tillegg trengte jeg ikke samme bakgrunnssamtale, for jeg visste jo hva det var snakk om.

Likevel opplevde hun uventete utfordringer. Kildene hadde ikke forstått at det er en selvfølge at saken også skulle på internett.

– Det var min feil at jeg ikke forklarte dem at når jeg sier avis så er det også nettavis.

Zaman mener pressen også må ufarliggjøre og forklare hva norsk journalistikk er til de som kanskje ikke er så kjent med den fra før.

– Vi må invitere innvandrerorganisasjoner eller moskeer eller andre inn i redaksjonen, og fortelle «slik lager vi journalistikk». Det er presseopplysning i praksis.

Zaman forteller at han også har opplevd at tilgangen til kilder og deres forventninger til saken slår tilbake mot ham. Han hadde blant annet vært med å skrive kritisk om et taximiljø, og fikk kritikk for å «snu seg mot sine egne». Motstanden gjorde at han syntes det var ubehagelig å ta taxi i flere år etterpå.

– Det er en ekstra dimensjon redaktører må være klar over: du kan få ekstra tyn om du skriver om spesielle miljøer.

  • For ordens skyld: Sahara Muhaisen skriver tidvis kommentarer for Medier24.
Powered by Labrador CMS