Den største flausen i gameshow-debatten er etterpåklokskapen hos NRK

På torsdag skal de mye omdiskuterte gameshow-sketsjene «Japanese Ramm-show» tas opp i Kringkastingsrådet. Men ettersom NRK allerede har gjort en vurdering om å slette sketsjene, fremstår Kringkastingsrådets møte som overflødig.

Så hva er egentlig poenget med Kringkastingsrådets møte? Skal episodene eventuelt publiseres på ny, eller skal saken drøftes utfra klagene NRK har mottatt? Isåfall hvorfor?

Kritikkverdig etterpåklokskap

De fleste klagene NRK har mottatt i forbindelse med det japanske gameshowet skal visstnok dreie seg om selve avpubliseringen av episodene, noe jeg godt kan forstå. Ikke fordi jeg er enig i at de som reagerer på innholdet er hårsåre, eller lettkrenkelige, men på grunn av etterpåklokskapen, som etter min mening er noe av det mest kritikkverdige i saken.

I en artikkel i Medier24 30. juli uttalte Dagen-redaktør og rådsmedlem i Kringkastingsrådet Vebjørn Selbekk seg om saken med ordene « (...) Er det bare snøfnugg som har tatt over publiseringsansvaret på Marienlyst i sommer? Skyldes denne avgjørelsen ferieavvikling og at man ikke har forstått rekkevidden av hva man gjør?». Utover det å forsøke å umyndiggjøre meningsmotstandere som «snøfnugg» vil jeg heller tro det motsatte om de påståtte «snøfnuggene», nemlig at de ansvarlige har kommet på banen for sent til å avverge pinligheten av avpublisering.

Manglende prinsipper

I samme artikkel trekker han på en annen side frem et viktig perspektiv om at politisk korrekthet kan representere en trussel mot satire som kunstform. Men om Selbekk mener at karikaturer av andre folkeslags utseende er god satire får det stå på hans kappe. Det er nemlig stor forskjell på å parodiere programledertypen i japanske gameshow og japanske programlederes utseende. Det er uansett en annen sak.

Avpubliseringen: – Pinlig og hodeløst av NRK

Etter min mening er den kanskje største flausen i Ramm-debatten avpubliseringen av redaksjonelt innhold. Ikke fordi antatte krenkbare lar seg påvirke av et moralsk press, men på grunn av tilsynelatende manglende vurderinger og prinsipper i forkant av publisering.

Når gameshow-episodene først vurderes (eller ikke vurderes) som publiseringsverdig innhold må NRK, som flere i denne debatten har påpekt, stå i stormen. Ettersom det etter en gjennomgang av episodene ble bestemt internt i NRK at innholdet skulle fjernes, kan det jo nesten virke som at de presseetiske vurderingene i forkant av publisering ikke har blitt gjort i det hele tatt.

Lett å undervurdere humorsjangeren

Én ting er at Kringkastingsrådet som NRKs rådgivende organ skal drøfte, vurdere og uttale seg om kanalens innhold i etterkant av eventuelle klager. Men hvor var de rådgivende organene da episodene ble laget og hvorfor var det ingen i NRKs sportsredaksjon som rådførte seg med statskanalens etikkansvarlige i forbindelse med produksjonen av det som er merket som et familieprogram?

Jeg mener at det er et viktig utgangspunkt å gi dem som skaper innholdet i ulike underholdningskanaler stor frihet, men man burde være forsiktig med å undervurdere påvirkningskraften i humorsjangeren. Her mener jeg at statskanalen har et viktig ansvar. Spesielt når det kommer til familieprogram.

Uten å gå for mye inn i detalj på innholdet i episodene, er det ikke de voksnes følelser som bekymrer meg mest når det kommer til denne type fremstilling av andre folkegrupper, men hvordan det sender signaler til barn og unge om hvilken humor de voksne tillater.

Kringkastingsrådets rolle fremstår mest symbolsk

Spørsmålene blir bare flere når det kommer frem at sketsjene har ligget klare siden 2019 da sommer-OL ble flyttet fra 2020 til 2021 som følger av pandemien. Sportsredaksjonen har med andre ord hatt god tid på seg til å drøfte hvilket innhold som skulle sendes i forbindelse med OL-dekningen. I en artikkel i Kampanje påpekes nettopp dette.

Likevel har NRK avvist til avisen at de har noen videre planer om å utarbeide etiske retningslinjer for sitt underholdningsinnhold.

Men ettersom Kringkastingsrådets rolle i denne saken virker å være mest symbolsk burde kanskje NRK vurdere nettopp dette. De kunne for eksempel ha spart seg for både tid og bry ved å forhøre seg med etikkredaktøren, eller noen med mangfoldskompetanse i forkant av publiseringen av sketsjene.

Dagsrevyen-sak klaget inn til PFU

Kurs i å bestemme seg

I denne saken kan man altså både rette kritikk mot de manglende etiske vurderingene gjort i forkant av publisering og det faktum at NRKs organer tilsynelatende kunne hatt godt av tettere kommunikasjon og et lite kurs i det å bestemme seg.

Uansett. Til Dagsavisen sier Vebjørn Selbekk som selv er Kringkastingsråds-medlem at han karakteriserer parodien som harmløs og at han selv lo godt. Til slutt legger han til at han ser frem til at saken skal tas opp i høstens første møte i Kringkastingsrådet.

Jeg er dermed ikke så spent på hva Selbekk mener om saken, men er imidlertid svært nysgjerrig på poenget med det kommende møtet han skal delta i. I mellomtiden ser jeg frem til å høre hva Kringkastingsrådet kommer frem til, eller ikke kommer frem til 23.september.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.