Mediene må tenke nytt om influenser­journalistikk

Influenserstoff okkuperer mer og mer spalteplass, og aktørene får mer og mer makt. Det har kommentariatet begynt å legge merke til.

Den siste tiden har Astrid Meland i VG sagt at influensere ikke er til å stole på, Eirin Eikefjord i BT spurte om det er greit å tulle med kroppen til folk som lever av å vise den frem og Inger Merete Hobbelstad i NRK har omtalt influensere som smarte selgere når blitzlampene lyser, sårbare enkeltpersoner idet de får kritikk.

Jeg tror en viktig årsak til at influenserne har fått muligheten til å spille rollen som «sårbar enkeltperson» når de får kritikk, i stor grad skyldes hvordan pressen selv har jobbet med området.

Det er på tide at mediene legger føringer for hvordan de dekker mennesker som «er kjent for å være kjent», og hvordan de skal omtales. 

Det holder ikke lenger å lage en kort clickbait-sak om et bilde på Instagram eller oppføre seg som et mikrofonstativ på rød løper på influenserens egne premisser, eller slenge inn en disclaimer nederst i artikkelen om bindinger. 

Her er fem tips til mediene:

1. Anerkjenn dem som forretningspersoner

En influenser er ikke bare en kjent person, det er forretningskvinner eller -menn som har noe å tjene på eksponering gjennom mediene.

Det de har å tjene på eksponeringen bør belyses, og de bør omtales som bedriftseiere, på samme måte som kjente næringslivsledere (og lobbyister) som Petter Stordalen og Stein Erik Hagen.

Et glimrende eksempel er hvordan Finansavisen konsekvens omtaler finansakrobater, som uttaler seg om aksjer de har interesser i, som bjellesauer.

Influensere bør anerkjennes for den gode forretningssansen og medieteften de besitter, og bør behandles deretter.

2. Bruk flere kilder

Saker om influensere baserer seg ofte kun på influenserens egne uttalelser. Vi som er lesere, fortjener bedre journalistisk håndverk og høyere nivå på sakene som blir publisert.

Mediene bør derfor etterstrebe og inkludere flere kilder for å bekrefte eller avkrefte påstander, og for å gi et mer balansert og nyansert bilde. Da blir det vanskeligere for mediene å fremstå som et talerør.

3. Finn andre vinklinger og innganger

Omtalen av influensere blir ofte gjort på influenserens egne premisser, enten saken blir skrevet basert på et innlegg på sosiale medier, uttalelser i en podcast eller et intervju på rød løper (med en journalist som selv drømmer om å stå på andre siden av mikrofonen).

Mediene bør selv jobbe aktivt for å finne nye vinklinger og innganger, og ikke la seg styre av profilenes narrativ. 

Sjekk ut tipset du har fått, les årsrapporten til selskapene de er involvert i, og selv om det er greit å spørre «hva har du på deg i dag», så bør du også stille andre spørsmål! Du er journalist, bruk teften din.

4. Lag stoff på tross av mediehusets underholdningskonsept, ikke på grunn av

Selv om en influenser er tilknyttet (ja da, vanntette skott osv) mediehuset ditt gjennom et profilbyrå eller skal være med på et realityprogram på kanalen du jobber for, så bør redaksjonene likevel føle seg fri til å gjøre uavhengige redaksjonelle vurderinger.

Jeg tror ikke lenger på disclaimeren «redaksjonen gjør uavhengige redaksjonelle vurderinger selv om influenser er tilknyttet mediehuset gjennom profibyrå eller deltar i mediets realityprogram».  All den tid mediehusene er økonomisk avhengig av å få folk til å følge underholdningskonseptene de har betalt for å ha på plakaten.

Fokuset bør være på å drive frem kritisk journalistikk som belyser bransjen og forretningsvirksomheten influenseren er delaktig i.

5. Gå sammen om felles retningslinjer

For øyeblikket er det kun et fåtall aviser som er i nærheten av å følge samfunnsoppdraget sitt når de omtaler influenserbransjen. Jeg tror det treng felles retningslinjer og en profesjonalisering av hvordan redaksjonene jobber med området.

Mitt råd er at resten av medielandskapet lytter til disse redaksjonene, og at bransjen tar initiativ til å lage felles regler for hvordan disse ikke-fullt-så-nye maktpersonene skal omtales og behandles av pressen.

Dette vil sikre en mer konsekvent tilnærming til stoffet og bidra til å ansvarliggjøre landets nye maktpersonene.

Mediene må også passe på den nye makta

Jeg tror som nevnt ikke at det er influenseren sin feil at de får lov til å påberope seg at de bare er privatpersoner som underholder folk på internett når det stormer rundt virksomheten de eier og driver.

Årsaken er en manglende satsning på kritisk influenserjournalistikk, for tettet bånd mellom underholdningsavdelingen eller profilbyrå og redaksjonene, samt at mediene med noen hederlige unntak ikke har omtalt og behandlet influenserne som smarte forretningsfolk.

Først når mediene tar dem på alvor, så kan vi si at vaktbikkjen passer på den nye makta.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Oskar Westerlin klarer det NRK feiler på