I juni 2022 skrev Laurie MacGregor, NRKs sosiale medier-rådgiver, at NRK «skal ha færre kontoer og publisere sjeldnere» på sosiale medier. Mellom linjene var det tydelig at NRK savnet besøkende på sine egne sider og ikke likte avhengigheten til plattformer som «står imellom oss og publikum».
Media, og folks nyhetskonsum, er i stor forandring. Forskning viser tydelig at nyheter leses i større og større grad på sosiale medier enn på tradisjonelle medieplattformer.
Det er også i sosiale medier at historiefortellingen starter.
Rå, umoderert informasjon
Én måte å se på forandringen internett og sosiale medier påførte informasjonsstrømmen, er å se på redaktørrollen. Nyheter i tradisjonelle medier som aviser, TV og radio, kommer pakket inn i redaksjonelle rammer. Her sørger redaktøren for at innholdet er sant, også for selve fortellingen og meningen bak det hele.
Medieteoretikeren Marshall McLuhan (kanskje mest kjent for sitatet «The medium is the message»), skrev så tidlig som i 1959 at en ny nyhetsvirkelighet var i emning. Da globaliseringen av nyheter sto for døren, var han bekymret for at «perspektivet» i nyhetene skulle dø ut.
Den store strømmen av rå og umoderert informasjon som flommet inn, skapte «en mye større utfordring for leseren, når leseren skulle finne sin egen mening.»
Hadde McLuhan bare visst!
Sosiale mediers makt
De senere årene har endret hvordan nyheter formidles på sosiale medier, i stor grad som følge av kontroversene rundt desinformasjon, partiskhet og polarisering under Donald Trumps presidentperiode i USA.
Etter mye kritikk – fra høyresiden som mente at plattformene promoterte nyheter som gagnet venstresiden, eller stilnet gyldig kritikk – og fra venstresiden som mente at de skapte grobunn for konspirasjonsteorier – valgte plattformene å nedskalere graden av nyheter som ble servert brukerne.
Det har ført til en markant nedgang i trafikk fra sosiale medier og inn til tradisjonelle nyhetskilder. Allerede ser vi store omveltninger i medielandskapet.
På sosiale medier i dag er det algoritmer og brukere som bestemmer hva som kommer fram. Det finnes forskning som sier at algoritmene i større eller mindre grad skaper ekkokamre eller filtrerer informasjonen din slik at du havner blant meningsfeller eller får deg til å reagere og forbli pålogget. Det finnes også forskning som sier at dette ikke er bevist, og kanskje ikke beviselig.
Men én ting er nokså tydelig: I samarbeidet mellom algoritmene og menneskehjernen er sannhet lite verdsatt. Snarere tvert imot.
Sladderveldet
En studie publisert i Science i 2018, basert på 10 år med data fra Twitter, fant at usannheter spredte seg lengre og raskere på Twitter enn sannheter. Forskerne så på flere mulige forklaringer, men kom til slutt til fram til at det som driver usannheter fram på sosiale medier, er at det er mer sannsynlig at noen deler en usannhet enn en sannhet.
Kanskje løgner, forenklinger og fordreininger bare er mer underholdende enn den ensformige sannheten?
Sosiale medier er i bunn mer sosiale plattformer enn de er medieplattformer, slik vi snakker om medieplattformer som NRK, VG eller Aftenposten. Ja, det globale, oppkoblede samfunnet fikk nye måter å lese aviser på og en tilgang til strukturert informasjon uten sidestykke i menneskets historie.
Allikevel, med de sosiale medienes inntog var det ikke mediehusene, men stortorget – sladderveldet – som seilte opp.
Den lange linjen
Historien om folks tilgang til informasjon om omverdenen er lang. Veldig lenge kom informasjonen som rykter som snek seg gjennom dalførene. Man hadde verken videobevis eller pressemeldinger. Lenge hadde man ikke engang noe skriftspråk. Samtidig var det relativt lite i samfunnet som krevde mye informasjon langveisfra. Man kunne i stor grad styre etter det man så og hørte i nærheten av seg selv.
Industrialiseringen og globaliseringen økte behovet for informasjon, og med på slepet kom derfor en gryende medieindustri som forvaltet informasjonen for oss. Redaktøren ble på mange måter en helt essensiell rolle for samfunnet som den moderne historiefortelleren.
Helt siden vi samlet oss rundt bålet på sletten, har vi hatt historiefortellere. Hjernene våre er bygget for å gjenkjenne mønstre og historier, men verden er ikke sånn. Verden er et kaos av inntrykk og hendelser og sammentreff som ikke uten videre lar seg prosessere som ryddige mønstre eller handlingsdrevne historier. Historiefortelleren ser historiene i kaoset.
Nå står vi i en informasjonsstrøm hvor behovet for informasjon er stort, men hvor vi selv har bygget strukturer som undergraver fellesskapets historiefortellere.
Vi har skapt en teknologi som tar oss tilbake til dalsøkkene og klansamfunnene og gjør det mulig å danne små, isolerte grupper som bare snakker med seg selv og bare tror på det de allerede vet.
NRK i en ny tid
NRK har, som statsfinansiert rikskringkaster, noen fordeler i denne nye tiden. De er ikke direkte rammet av nedgangen av reklamefinansiering som har fulgt de sosiale medienes kutt i nyhetsformidling. Samtidig måles også NRK i stor grad av lesertall. NRK må derfor også forholde seg til den nye informasjonsrealiteten.
Desinformasjon og usannheter florerer på nettet. Dette er en utfordring for demokratiet vårt. Det aller første punktet på NRK-plakaten sier at «NRK skal understøtte og styrke demokratiet». Og kampen om demokratiet kjempes i stor grad på sosiale medier.
Hele samfunnet må ta sitt ansvar for å beskytte demokratiet vårt mot desinformasjon, men det står ikke så bra til: En FFI-rapport påpeker at norske elever er dårligst i Norden på kildekritikk. NRK bør gå i bresjen og ikke sluntre unna.
Den skjerpede sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i, er også en faktor NRK bør ta i betraktning. Krig er ikke lenger en umulighet, selv her i nord.
Etter loven skal NRK kunne nå ut bredt med viktige budskap. Når mange befinner seg mest på sosiale medier, bør NRK vurdere om de bør satse mer, og ikke mindre, på å bygge troverdighet og rekkevidde på disse plattformene.
Tilbaketrekning ikke det klokeste
Ved å være mindre til stede på sosiale medier aksepterer man at det finnes områder hvor feilinformasjon får råde uten motstand. Man mister også evnen til å skape kontekst og narrativer, som kan bidra til å forklare misforståelser og å unngå konspiratorisk tenkning. Selv om dagens nyhetsformidling har gjennomgått utfordrende endringer, er det ikke sikkert at en tilbaketrekning er det klokeste.
Tilstedeværelse på sosiale medier er en liten del av en stor problemstilling. Hvordan vi, og vår rikskringkaster, skal navigere den nye informasjonsvirkeligheten, gjenstår å se.
Som samfunn bør vi likevel tenke grundig over hvordan vi tilrettelegger for historier som bygger på sannhet og tillit mellom mennesker.
NRK, med sin rolle så tett koblet til nasjonens interesser, har ikke bare et stort ansvar, men også muligheten til å gjøre noe med det.
Den muligheten er det viktig at de tar.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
