– I 2011 skjønte jeg at dette blir begynnelsen på slutten, skriver Solveig Mikkelsen om tiden sin i NRK.
Foto: Torill Henriksen / privat
MENINGER:
Da P2 kom til Trondheim
«At P1-ledelsen med åpne øyne ga slipp på muligheten for å ha et Her&Nå-aktig radioprogram i hovedkanalen P1, var svært lite ambisiøst – og synd for alle oss som synes verden er større enn Oslo», skriver tidligere NRK-journalist Solveig Mikkelsen.
I 1980 startet en rekke kulturfolk i Trondheim aksjonen «P2 ut av Oslo» De hadde sett seg lei på Oslo-dominansen fra Marienlyst. I år er det 40 år siden P2 åpnet i Trondheim.
– De satt med en følelse av at Marienlyst den gangen uniformerte Norge, sa Gunnar Flikke til NRK da 30-årsjubileet for P2 ble markert i 2014. Han var en av dem som ivret for at kanalen skulle legges til Trondheim. Senere ble han sjefredaktør i Adresseavisen.
Hva nå, NRK?
Gjennom reportasjer, debattinnlegg og podkast setter Medier24 søkelys på hvilken retning NRK bør gå i fremtiden.
Har du innspill? Vil du skrive en tekst selv? Ta kontakt på kristine@medier24.no
Prosjektet har fått støtte av Fritt Ord.
Her kan du lese alle sakene.
Forfatter Fredrik Skagen og musiker Per Husby skrev i 1983 rapporten «Om alternativ plassering og organisering av administrasjon og programproduksjon for program 2, radio». Noen dager etterpå vedtok Stortinget at P2 skulle ha hovedsete i Trondheim. Lokaliseringsstriden var vunnet.
Radiosuksess med Her&Nå
Politikere fra hele landet var lei av at Oslo bortprioriterte saker som var viktige for folk rundt om i landet, ifølge Flikke.
P2 ble en suksess da kanalen kom på lufta med regulære sendinger i 1984. Folkelig, kreativ og relevant. Da omlegging til tre kanaler kom i 1993, ble hoveddelen av P2 en del av P1.
En av mange radiosuksesser i P2 var nyhets- og aktualitetsprogrammet Her&Nå, som hadde pågått siden 1981.
I løpet av en knapp time var det rom for nasjonalt og internasjonalt aktualitetsstoff, analyser, distriktsreportasjer, debatter og direkteintervjuer. I mange år briljerte radiopersonligheten Kari Sørbø med skarpskodde spørsmål.
Begynnelsen på slutten
Jeg var med fra 1995, først som journalist, deretter som vaktsjef og produsent. I 2011 skjønte jeg at dette blir begynnelsen på slutten.
NRKs avdeling for lytterstatistikk fikk stadig større innflytelse over beslutningene NRK P1 tok, og var rett som det var innom med dystre ansikter og tall som passet til forhåndskonklusjonen. Mer musikk ble melodien, og moteordet ble «flytradio».
Jeg sluttet i NRK i 2011. Det er jeg svært glad for. Jeg fikk med meg P2/P1s storhetstid, da entusiasmen og stoltheten rådet. Det var en fantastisk periode.
Jeg slapp den jevne nedturen fram mot flytting av Her&Nå fra beste sendetid til sen ettermiddag. Og deretter nedlegging i 2019.
P1-ledelsen presterte altså å kaste vrak på kanalens mulighet for fortsatt å sende et fullblods nyhets- og aktualitetsmagasin utenfor Oslo. Et folkelig program som ser verden fra et annet sted enn hovedstaden.
Helgemorgen fra Tromsø er en svært god erstatter, men har ikke det daglige trøkket Her&Nå hadde. Dagsnytt 18 fra Oslo er nå enerådende.
Ga slipp på muligheten
Jeg argumenterer ikke for at Her&Nå burde bestå til evig tid slik det alltid hadde vært. Radioprogrammer kommer og går.
Programmet kunne oppstått i en annen drakt, men fortsatt hatt en tyngde av distriktsnyheter og reportasjer, og som dekket nasjonale og internasjonale spørsmål – med analyser, brodd og humor. I beste sendetid. Med det folkelige utgangspunktet at folk tåler å høre glupt stoff uten stadige avbrudd av musikk.
Mye av ånden fra P2-oppstarten lever videre i dag i NRK P1. Det bidrar ikke minst distriktssendingene til.
Men at P1-ledelsen med åpne øyne ga slipp på muligheten for å ha et Her&Nå-aktig radioprogram i hovedkanalen P1, var svært lite ambisiøst – og synd for alle oss som synes verden er større enn Oslo.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
