Det viktigste spørsmålet for samiske medier

Samtlige av de samiske språkene er definerte som truede. I Norge snakkes lule- og sørsamisk av i overkant av 500 personer hver, mens nordsamisk snakkes av over 20 000. 

Det er i dag stor kamp om de unge som kan språkene. 

De skal fylle alle funksjonene som et skjørt samisk samfunn så sårt behøver. Det er viktig at det finnes både lærere, leger og ledere som snakker samisk. 

Minst like viktig er det at noen av dem velger media.

Små og truede språk

Egne samiske medier har vært en av de sentrale samepolitiske kampene i over 150 år. Den første samiske avisen, Muitalægje, ble etablert i 1873. Det fortelles at da NRK sendte sine første sendinger på samisk i 1946 samlet hele bygder seg rundt radioapparatet. 

Det å kunne høre og lese sitt eget språk gjennom media er kanskje ekstra nødvendig for små og truede språk i et moderne samfunn. Men samiske medier har også sosiale og demokratiske funksjoner. De formidler nyheter, skaper felleskap og avdekker kritikkverdige forhold på lik linje med øvrige medier i Norge.

Å jobbe i samiske medier krever derfor en særegen kompetanse veldig få har. Ikke bare skal man beherske journalistikken, men man skal også gjøre det på små språk. 

I tillegg kreves innsikt i de interne forholdene i det samiske samfunnet, samtidig som man også må skjønne hvordan storsamfunnet er bygd opp. Begge deler er viktige for å formidle problemstillinger som ofte ligger i spenningsfeltet mellom minoritet og majoritet.

Utfordrer tabuene

NRK har de siste årene jobbet målbevisst med rekruttering gjennom det samiske talentprogrammet. Her tas unge samiskspråklige inn og gis grunnleggende journalistiske ferdigheter og blir kjent med NRK i løpet av ett år. Det legges vekt på at de skal ha store deler av praksisen sin i redaksjoner utenfor NRK Sápmi. 

Satsingen har båret frukter. Hævvi og Dálla ja Dalloj er begge resultater av talentprogrammet. 

Podcastene har blitt svært populære i målgruppene deres fordi de utfordrer tabuer og tar opp vanskelige temaer på henholdsvis sør- og lulesamisk. Det har aldri blitt gjort før og er noe vi i NRK er umåtelig stolte av. 

Det samiske talentprogrammet er imidlertid langt fra nok. 

For det første dekker de kun behovet til NRK. For det andre behøver vi lengre utdanningsløp som går enda dypere og dekker de særegne samiske kompetansebehovene. 

Særlig viktig er det med journalistutdanninger som gir opplæring i samisk. Det kan ikke forutsettes at samisk er språk man slutter å lære på videregående skole. Et profesjonelt språk krever noe mer. 

Har ligget i dvale

Særlig gjelder det de samiske språkene som har vært utsatt for en hard fornorskning. Vi ser dessuten at yngre samiskspråklige behøver mer språkstøtte sammenlignet med generasjoner før. 

Journalistutdanningene i nord må være sitt ansvar bevisst. Samisk høgskole må få den samiske journalistutdanningen på beina igjen etter å ha ligget i dvale i mange år. 

Nord universitet har på sin side et ekstra ansvar for lule- og sørsamisk.

Politikere må også bidra. Å være journalist i små samfunn kan være krevende. Det er derfor viktig med politikere som forstår og anerkjenner verdien av en fri presse og fremsnakker journalistikken. Profesjonen må løftes frem som noe det samiske samfunnet behøver og noe som prioriteres. 

I 150 år har samiske medier bidratt til å binde det samiske samfunnet sammen og styrket språkene. For å lykkes også i fremtiden er vi avhengige av talentene som skal fylle oppgaven. 

Det ansvaret må flere være med på å bære. La oss løfte frem journalistene. 

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.