Fire ting vi lærte i journalistpraksis

Det siste halvåret er vi to akademikere som har hatt praksis i hver vår redaksjon på Sørlandet. Selv om vi begge har en fortid som journalister, var det litt skummelt å være tilbake i felt igjen. Særlig siden vi nå jobber med å lære bort yrket til fremtidens journalister. Vi visste at i redaksjonene ville rollene være snudd: nå var det vår tur å lære av tidligere studenter og andre profesjonelle. Journalistene i Lindesnes Avis og Fædrelandsvennen tok godt imot oss, og det var gøy å få være en del av en redaksjon igjen. Vi drar hjem igjen til klasserommet med viktig påfyll og inspirasjon.

1. Journalist­utdanningen er en viktig forberedelse

Journalistutdanningen skal forberede studentene på yrket. Det handler både om å gi dem de praktiske ferdighetene som trengs og en faglig, teoretisk forankring og evne til refleksjon og videreutvikling av yrket vi utdanner til. I praksis var det vår tur å forberede oss og stille på morgenmøtet med ideer på blokka. På spørsmål om hvem som kunne ta saker og rykke ut var vi raske med å melde oss, akkurat slik vi prøver å lære studentene når vi oppfordrer dem til å kaste seg ut i det. Det var skummelt – men ikke farlig, og det er jo slik man får erfaringer og mulighet til å lære mer.

2. Journalistikken har ikke forandret seg så mye…

På samme måte som vi vanligvis gir tilbakemeldinger på studentenes tekster og vinklinger, var det nå vår tur til å «bli rettet på». Det var gøy og lærerikt å få realistiske tilbakemeldinger fra dyktige redaktører og kolleger. Og noen ganger irriterende – og nyttig - å bli pirket på av kilder som ikke var helt fornøyde, slik det skal være. Men den beste erfaringen var å se at sakene våre ble publisert. Praksisen ga en trygghet på at vi fortsatt «kan» yrket vi utdanner studentene til. Det vi gjør i utdanningen ligner på virkeligheten der ute. På tross av store endringer i journalistikken, opplevdes ikke endringene som så store. Det kan enten være et uttrykk for at utdanningen henger med og faktisk er nokså oppdatert på endret praksis - eller at journalistikken ikke har forandret seg så mye, selv om programmene, plattformene og målingene har det. Men – tempo er høyere og prioriteringene mer kunnskapsbaserte.

3. Kloke, dyktige redaksjonsledere er gull verdt

I begge redaksjonene møtte vi kloke redaksjonsledere og journalister som imponerte oss med sin balansegang mellom lesertall, presseetikk og fokus på samfunnsoppdraget. Journalistikken må selvsagt forholde seg til både børs og katedral, og disse redaksjonslederne klarte etter vår mening å håndtere balansen i samspill med den øvrige redaksjonen - uten at det gikk på bekostning av de viktige sakene og arbeidsmiljøet.

4. Tid til refleksjon gir forankring og retning

På vei til jobb i dag hørte vi en student lese nyhetsbulletenger. Snart skal hun levere sitt eksamensprosjekt som består både av et praktisk prosjekt og en faglig refleksjon. Vi mener den kombinasjonen er gull fordi den gir verdifull forankring og fordypning til journalistikken. Det er et bra utgangspunkt for videreutvikling og innovasjon. Hverdagen er hektisk, både i redaksjonen i og klasserommet, men noen ganger trenger vi å løfte blikket for å se at vi er en del av noe større. Derfor utfordrer vi flere kolleger og journalister til å bytte jobb motsatt vei. Vi tror det kan bidra til verdifull inspirasjon begge veier.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

– Jeg håper ansettelses­stoppen slutter snart

Hva kan vi gjøre for å hindre hjerneflukt fra lokaljournalistikken?