Forståelsen for frilansernes vilkår må økes

Selv om det alltid vil innebære en risiko å drive for seg selv, er gapet mellom rettighetene til fast ansatte og selvstendig næringsdrivende frilansere for stort i dag. Frilansjournalister bidrar til mangfold og uavhengige stemmer i mediene. Derfor har arbeidsvilkårene deres betydning for hvordan journalistikken og den frie kritikken skapes.De fleste frilansere er selvstendig næringsdrivende og driver enkeltpersonforetak.

Hovedutfordringene bunner i to ting:

1. Lave honorarer over lang tid. Gjør det blant annet vanskelig for å frilansere å kjøpe forsikringer, spare til pensjon og ferie, for å kompensere for mangelen på sosial trygghet som fast ansatt har.

2. Dårligere rettigheter enn fast ansatte i det offentlige velferdssystemet. Vi har ingen rett til arbeidsledighetstrygd, sykepengene kommer først etter 17. fraværsdag i form av 80 prosent av inntekt. Samtidig betaler selvstendig næringsdrivende mer i trygdeavgift enn fast ansatte: 11,4 prosent mot lønnsmottagernes 8,2 prosent.

Halvparten av frilanserne har fått mindre å gjøre under pandemien. Likevel finner ikke Sol-sjefen noen ledige å bruke

Den midlertidige ordningen for å kompensasjon for tap av inntekt for frilansere og selvstendig næringsdrivende som følge av koronapandemien, ble opphevet 30. september. 27 prosent av frilanserne har mottatt en slik krisepakke, ifølge en undersøkelse fra Norsk Journalistlag (NJ). To av tre har gått ned i inntekt under pandemien.

Koronapandemien har belyst det vi som er i bransjen lenge har erfart: Selvstendig næringsdrivende journalister og fotografer, i godt selskap med kunstnere, musikere, kritikere og skuespillere, lever svært usikkert.

Kanskje kom det likevel som en overraskelse for mange at vi verken kunne bli permittert eller motta arbeidsledighetstrygd, ikke en gang fikk vi en viss kompensasjon for alle oppdragene som ble avlyst, når koranarestriksjonene ble innført.

For en fotograf kunne det fortone seg slik: Konserten som du skulle dekke ble avlyst, dermed er det ingen musikere eller publikum å ta bilder av, dermed kan vi heller ikke betale deg. Hadde det ikke vært for krisepakken så ville neste instans for mange vært sosialstønad, riktignok etter at en hadde solgt kamera og annet utstyr for å virkelig vise at en står på bar bakke. Hjemmekontor var vi frilansere derimot veldig drevne på.

For å kompensere for all usikkerheten og utgiftene vi selv må dekke, og for at frilanserne skal få en inntekt de kan leve av, har vi de veiledende frilanssatsene som tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige årsinntekten for NJ-organiserte journalister.

Over halvparten av frilanserne har hatt inntektstap under pandemien: – Dramatisk

Dessverre er det mange reportasjeledere og redaktører som ikke vil forholde seg til dem. De liker fleksibiliteten frilansere tilbyr, det at de kan hyres inn for enkeltoppdrag når det passer, men ikke at fleksibilitet koster og at timelønna må ligge høyere enn den til en fast ansatt. I den Fritt Ord-støttede undersøkelsen «Høy trivsel – usikre kår Frilansundersøkelsen 2019» kom det fram at kun åtte prosent av frilanserne opplever at oppdragsgivere stort sett forholder seg til og respekterer de veiledende satsene. 35 prosent av NJ Frilans sine medlemmer, som hadde journalistikk som eneste inntektskilde, tjente 250 000 eller mindre i året.

Jeg har snakket med frilansere som i praksis jobber som vikarer, bare at de ikke har kontrakt. De får mellom 200-240 kroner i timen, altså under det en fast ansatt får men uten rettighetene fast ansettelse gir. De får kun betalt for effektiv arbeidstid, det vil si at jobber du 6 timer så jobber du 6 timer (glem smalltalk ved kaffemaskina). Blir du syk er det bare å holde seg hjemme. Eller som en av de jeg snakket med gjorde, hun dro på jobb likevel siden hun trengte pengene.

Det er paradoksalt når de samme avisene samtidig tar på seg vaktbikkjefunksjonen, og skriver om underbetale jordbærplukker, eller Foodora- og Wolt-arbeidere. På lederplass kan de skrive: Første bud: Det viktigste er å velge matbud etter hodet og ikke magen, og oppfordrer forbrukerne til å sette seg inn i de sosiale forholdene til arbeiderne. Denne forretningsmodellen, som er tuftet på å omgå eller utfordre etikken i norsk arbeidsliv, skal ikke ha livets rett, proklamerer de.

Samtidig har de det de kaller frilansere gående i redaksjonen - som i virkeligheten fungerer som vikarer uten kontrakt. Disse får gjerne mindre betalt i timen enn de fast ansatte, har ikke noen rettigheter til pensjon, ferie, og ikke har råd til å være syk.

Det er nå det passer å slå tilbake med et annet Bibel-sitat; «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?»

DEBATT:

Kildevernet er hellig

Mange snakker om stagnerte honorarer, som disse to frilansmedlemmene:

«Hos min hovedarbeidsgiver har satsene vært uforandret siden 2011 - og når jeg tar det opp blir jeg tiet ihjel....»

Interiørbladet betalte i «2008 kr 14.000 for tekst og foto (7.000 for hver). Noen år senere var honoraret halvert. Da sluttet jeg å tilby ideer.»

Heldigvis ser det ikke bare svart ut. Et annet men mer positivt paradoks er at frilansere synes å trives bedre i jobben enn fast ansatte, midt oppi all usikkerheten. Flere frilansere får faktisk betalt satsene. Det er også et ansvar frilanseren selv har å forhandle seg fram til en god pris.

Fotofrilanserne i Oslo hadde en aksjon for noen år siden der de nektet å ta imot oppdrag før honorarene gikk opp, det gjorde de til tross for at det ikke var noen streikekasse å dekke opp for manglende inntekt. I mange av redaksjonene det gjaldt har de oppnådd en betydelig honorarøkning.

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast jobb, gjennom sterke fagforeninger og den nordiske modellen har fast ansatte opparbeidet seg gode rettigheter opp gjennom tidene. Men vi trenger også frilansere, de må ikke falle mellom to stole bare fordi at de ikke har tariff. Det må kompenseres for den usikkerheten de lever under og fleksibiliteten de tilbyr, med anstendige honorarer og bedre velferdsordninger.

Det er positivt at det i Regjeringsplattformen står det skal utredes om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring. Sykelønnsordningen skal forbedres, også for selvstendig næringsdrivende.

Fredag denne uka har NJ Frilans årsmøte. Styret i NJ Frilans mener at det må stilles krav til at medier som mottar pressestøtte skal betale honorarer i samsvar med de veiledende frilanssatsene. Før dette eventuelt skjer så hadde det hjulpet om redaksjonene rundt omkring hadde satt seg inn i hvorfor frilansere må ha høyere timelønn enn fast ansatte.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.