Kildevernet er hellig

Frilansjournalist og spaltist Tori Aarseth mener at kildevernet «står allerede i dag særdeles sterkt både i rettspraksis og i pressen.» Det er vi enig i. Men vernet om anonyme kilder er under press på grunn av økt bruk av overvåking og skjulte tvangsmidler. I en stadig mer digital hverdag vil presset øke.

Og det finnes ikke et eneste eksempel fra nyere tid der politiet korrekt har fulgt dagens kildevernregler ved ransaking og beslag. I en innstilling fra Kulturkomiteen i 2016 peker de derimot på flere feil de siste årene. Et av eksemplene er filmskaper Ulrik Rolfsen-saken. Der forseglet ikke PST konvolutten med det beslaglagte råmaterialet før ett døgn etter ransakingen. Materialet inneholdt minst to kilder som var lovet anonymitet.

Pressens rett til å holde kjeft er fortsatt den beste garantien for kildevernet

Norsk Journalistlag (NJ) mener derfor at journalisters rettslige vern om anonyme kilder må styrkes. En styrking av kildevernet vil ikke vil gå ut over det presseetiske prinsippet om absolutt kildevern. Tvert imot.

NJs kildevernmodell inneholder tre hovedelementer.

Første element er å lovfeste en taushetsplikt om kildens identitet i medieansvarsloven. Aarseth lurer på om dette er så smart, og viser til «respekten for pressens privilegium i møte med domstolene: nemlig å ha lov til å holde kjeft». En taushetsplikt for journalister vil imidlertid gjelde som et supplement til dagens prosessrettslige kildevern, altså det som gjelder overfor domstolen. Taushetsplikten vil dermed gjelde overfor alle offentlige myndigheter og private virksomheter, ikke bare ved rettsforhandlinger. Kildebeskyttelsen vil gjelde generelt, og regulere et vern overfor for eksempel Konkurransetilsynet, ligningsmyndighetene og Kredittilsynet.

Aarseth unnlater å nevne at taushetsplikten skal vernes med et straffesanksjonert etterforskningsforbud, slik at blant annet politiet ikke kan foreta undersøkelser for å finne en anonym kilde. I Sverige er taushetsplikten og etterforskningsforbudet to sider av samme sak.

Aarseth synes det «er uklart hvorvidt NJs forslag innebærer at forklaringsfritaket faller helt bort». Det vil det. Andre element i modellen vår gjelder nemlig dagens prosessrettslige kildevern, og her ønsker vi at det i stedet etableres et bevisforbud i prosesslovgivningen. Da vil det bli forbudt å benytte informasjon som kan avsløre en kilde, som bevis gjennom hele rettshåndhevelsen. Forbudet vil da ikke bare være knyttet opp til rettsforhandlinger, men også ved etterforskningsmetoder som ransaking, beslag og ikke minst politiets skjulte tvangsmidler. Det vil være en betydelig styrking sammenlignet med dagens fritak fra å forklare seg, som kun gir en begrenset rett til vern om anonyme kilders identitet.

Aarseth skriver at for henne «fremstår det heller ikke sterkere å sikre kildevernet gjennom en lov som Stortinget kan endre når som helst». Men norsk lovgiver er pliktig til å følge avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). NJs tredje element i modellen er derfor at EMDs svært strenge kriterier for når det kan vurderes unntak fra kildevernet, må inn i norsk lovgivning. Det vil innebære at det bare i helt ekstraordinære tilfeller vil være adgang til å vurdere svært restriktive unntak.

Document.no felt på tre punkter i PFU etter klage fra Harald S. Klungtveit

Justis- og beredskapsdepartementet forsøkte for tre år siden å klargjøre dagens unntaksadgang, slik at reglene bedre skulle gi uttrykk for gjeldende rettstilstand. Men NJ mener at det ble for svakt opp mot dagens utfordringer på området. Vi har foreslått at unntak kun kan vurderes av hensyn til vern av personers liv, forhindre alvorlig kriminalitet og forhindre at uskyldige blir dømt for en alvorlig forbrytelse. Det som kjennetegner disse tre situasjonene, er at plikt til å oppgi kildens identitet allerede vil følge av annen lovgivning: Hjelpeplikt når det foreligger fare for tap av menneskeliv, plikt til å forhindre at visse særlige samfunnsskadelige forbrytelser blir utført og opplysningsplikt etter evne for å forebygge at en uskyldig tiltalt blir dømt for en forbrytelse. NJ kan ikke se at lovgiver kan etablere unntak utover disse situasjonene.

Denne kildevernmodellen vil etter NJs mening i sterkere grad enn i dag gi borgerne en mulighet til å ytre seg i situasjoner hvor de ikke ønsker å tre frem offentlig med sin identitet.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.