Denne uken presenterte Norsk Journalistlag tall fra en undersøkelse de har gjort om frilanseres arbeidshverdag under koronakrisen.
Tallene viser at så mange som 63 prosent av de 197 frilanserne som deltok i undersøkelsen sier de har hatt inntektstap i denne perioden.
Det bekymrer NJ Frilans-leder Lisbet Jære.
– Det er veldig dramatisk, men ikke overraskende, fordi vi vet hvor sårbare frilanserne er i slike situasjoner, sier Jære til Medier24.
Hun mener det er flere grunner til at så mange frilansere har opplevd dette.
– Fotografer og journalister som dekker arrangementer har mistet oppdrag, fordi det ikke er noe å dekke når ting blir kansellert.
– En annen grunn kan være at enkelte oppdragsgivere har strammet innfrilansbudsjetter nå når medieøkonomien er blitt mer usikker. Det blirdessverre fort en salderingspost og et enkelt kutt i budsjettene.
– Ikke kutt i frilansbudsjettene
– Men er det ikke naturlig at man verner om de faste ansatte først i en krise?
– Vi tenker at frilanserne skal oppfylle det lille ekstra behovet i redaksjonene. Vi tenker ikke at man skal fylle opp redaksjonene med frilansere. Hovedregelen bør være å ha fast ansatte, svarer Jære.
Men hun legger likevel til:
– Det er behov for frilanseres fleksibilitet. Om man ønsker å ha frilansere når krisen er over, må man sørge for å ha gode vilkår for dem.
NJ Frilans-lederen er også klar i sin oppfordring til norske mediehus.
– Ikke kutt i frilansbudsjettene. Vær så snill. Vi har frilansere og fotografer som gjerne vil jobbe, og som trenger det. Dette kan ikke bli en salderingspost.
Samtidig ber Jære også om at mediehusene benytter seg av NJs veiledende honorarsatser for frilansere.
– Satsene høres kanskje høye ut, men frilansere skal selv dekke ferien sin, har ikke rett til sykepenger før det har gått 17 dager, og skal dekke pensjon, kontorog utstyr samtidig. Den fleksibiliteten de tilbyr koster også, sier hun.
– Mange synes usikkerheten er tøff
NJ-undersøkelsen viser at 15 prosent av frilanserne har følt seg ensomme i løpet av pandemien. Det er omtrent det samme som for faste ansatte.
Dette til tross for at hele 47 prosent sier de har fått mindre å gjøre under pandemien. Blant de fast ansatte, er tallet på åtte prosent.
Jære synes funnet er overraskende.
– Jeg vet at mange synes denne usikkerheten er tøff. Når halvparten sier de har mindre å gjøre enn vanlig, må man leve med stor usikkerhet uten å vite hva som vil skje fremover.
– Det kom ikke godt frem i undersøkelsen, men jeg vet at dette er en stor påkjenning, sier Jære.
