Flere av partiene som ikke er på stortinget krever å få bedre plass i offentligheten
Flere av partiene som ikke er på stortinget krever å få bedre plass i offentligheten

MENINGER:

Betyr ytringsfrihet på norsk at bare de mektige stortings­partiene får ytre seg?

«Ytringsfrihet forutsetter ytringsmulighet. I 2021 opplevde velgerne at NRK forhindret ytringsfriheten akkurat da demokratiet trengte det mest. », skriver partilederne for fem politiske partier.

Publisert

Den 10. desember hedret den norske Nobelkomiteen journalistene Maria Ressa og Dmitry Muratov for deres modige ivaretakelse av ytringsfriheten. I en verden med stadig mer autoritære krefter er dette en betimelig pris.

Nettopp derfor utgjør årets fredspris en interessant kontrast til hvordan flere norske institusjoner i 2021 kneblet opposisjonen utenfor Stortinget. Både i og under valgkampen ble riksdekkende partier minimert av NRK, valgt vekk av Utdanningsdirektoratet og ekskludert på Stortingets egne nettsider for opplæring i demokrati.

Avsenderne av dette brevet er fem partier, ennå ikke representert i Stortinget. Vår politikk springer ut av venstre, sentrum og høyresiden av norsk politikk, og vi utgjør ingen ytterpunkter.

Vi er ulike, men vi gjorde oss felles erfaringer før valget.

Undergravet av NRK

* En kvantitativ kartlegging Retriever har gjort for oss, av alle NRKs saker på nett, tv og radio viser at hele 98,1 % av NRKs journalistikk fra 1. januar 2021 fram til 12. september var om og av de ni Stortingspartiene. Kun 1,9 % handlet om de øvrige sju riksdekkende og seks fylkesvise partiene. Alternative stemmer ble knapt hørt, sett, invitert eller nevnt i NRKs politiske debatt. En kvalitativ analyse vil sannsynligvis avdekke enda større fordel til partiene på Stortinget.

* NRKs valgomat diskriminerte opposisjonen utenfor Stortinget fordi velgerne ble anbefalt å stemme kun på de ni stortingspartiene. 79 % av nordmenn brukte NRKs valgomat. De av leserne som så at det gikk an å rulle langt nedover på resultatsiden oppdaget kanskje at opposisjonspartier utenfor Stortinget ble nevnt der -dette fremsto som svært underordnet.

* NRK minimerte opposisjonen også i sin Partiguide der kun stortingspartienes politikk fremkom. Selv om «andre partier» er nevnt, opplever vi at NRK tegner et bilde av opposisjonspartiene utenfor Stortinget som irrelevante.

* NRK kalte gjennomgående partiene utenfor Stortinget for «minipartier», «mikropartier» eller til og med «de andre». Er ikke «vi-eller-dem»-tanken både unorsk og udemokratisk?

* I noen av de få oppslagene NRK brakte om opposisjonspartiene ble vi latterliggjort, uthengt og brukt som underholdning. Etterlatt inntrykk var at partiene er useriøse.

NRKs særskilte ansvar

Som landets fellesfinansierte rikskringkaster har NRK et særskilt samfunnsansvar. NRK skal sikre et opplyst demokrati og en inkluderende samfunnsdebatt.

Da må NRK gi velgerne informasjon om valgmulighetene.

Den oppgaven har NRK ressurser til med sine tre TV-kanaler, 14 radiokanaler, alle websider og en uendelig mulighet for podkaster. NRK har et budsjett fra felleskassen på over 6 milliarder kroner årlig, til 3500 ansatte.

Likevel ble vi møtt med et NRK som avviste oss med «har ikke ressurser» da vi gjentatte ganger etterspurte dekning av våre partier og vår politikk. Men ressurser til å latterliggjøre oss, det fant NRK.

Vi undres på om stortingspartiene ville bevilget mer dersom NRK la fram at de manglet ressurser til å etterleve ytringsfriheten for partiene utenfor Stortinget?

Det er spesielt avslørende for NRK at Kyrre Nakkim mener seg hevet over demokratiets spilleregler og valgloven – når han er usikker på om velgerne «er tjent med» å få info om alle 20 partier, slik han har sagt i Medier24. Det er for det første 25 partier og ja, velgerne er nok tjent med å få mulighet til all info. Nakkim burde vite at et opplyst demokrati er en forutsetning.

Ikke overraskende ble NRKs no-platforming-strategi fulgt opp av andre medier, organisasjoner og fora. Flere relevante arenaer unndro seg å inkludere partiene utenfor Stortinget. NRK legitimerte undergraving av ytringsfrihet og meningsbryting.

Hederlige medie-unntak finnes heldigvis. Et av disse er Telemarksavisa som i sin valgomat inkluderte alle partier. Dette burde selvsagt NRK ha gjort. Vi forsøkte å føre en dialog med NRK om dette i god tid før valget, men kom ingen vei.

I norske medier står den redaksjonelle frihet høyt. Men gir den NRK rett til å tilbakeholde informasjon om flere enn halvparten av landets partier, og kun omtale de mektigste partienes politikk? Mener NRK at den redaksjonelle frihet trumfer grunnleggende, demokratiske krav om velgernes behov for informasjon, aktørenes ytringsfrihet og ytringsmulighet, samt den åpne og inkluderende debatten?

Ekskludert av Stortinget

Heller ikke på Stortinget blir vi anerkjent i det politiske landskapet. På deres nettsider for opplæring i demokrati rettet mot barn, studenter, voksne og innvandrere, tar stortinget utgangspunkt i partiene som allerede er valgt inn. Selv om vi gjorde Stortinget oppmerksomme på dette, er vi ikke blitt nevnt. Men i realiteten var vi ved dette valget 16 riksdekkende partier og 7 fylkeslister som innbyggerne burde vært opplyst om at de kan stemme på.

Utdanningsdirektoratet anbefalte

Skolevalgene i Norge følges med stor interesse av mediene. Å bli invitert med til det åpne ordskiftet burde være en selvfølge for politiske partier. Men i år sendte Utdanningsdirektoratet et brev til alle videregående skoler der de rådet dem til å «begrense antall partier til ni». Hvilke ni? Tja, det er nærliggende å anta de ni største.

Klage til OSSE

Som et resultat av det vi har opplevd, har vi sendt klage til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Norge har tilsluttet seg OSSEs reglement som blant annet sier: «Lovgivning om politiske partier bør ta sikte på å legge til rette for et pluralistisk politisk miljø. Innbyggernes evne til å motta en rekke politiske synspunkter, for eksempel gjennom uttrykk for politiske partiplattformer, er ofte anerkjent som et kritisk element i et robust demokratisk samfunn … pluralisme er nødvendig for å sikre at enkeltpersoner tilbys et reelt valg i sine politiske foreninger og stemmevalg.»

Dessverre observerte ikke OSSE det norske valget i år, noe som kunne avslørt de manglene vi peker på i dette innlegget. Allerede i juni skrev OSSE i sin rapport at de ikke ville følge det norske stortingsvalget i 2021, men også OSSE hadde kun snakket med de ni stortingspartiene, og ikke med noen av partiene utenfor.

Uten direkte sammenligning, er det relevant at før det russiske Duma-valget i høst førte OSSE dialog med partier og kandidater både i og utenfor det russiske parlamentet. Og i motsetning til Norge har Russland en lov som sikrer alle politiske partier tilnærmet samme dekning i riksmediene. Kanskje bør en tilsvarende lov diskuteres i Norge, som korrektiv til den ikke-fungerende delen av NRKs redaksjonelle frihet?

Vanskelig videre drift

Årets valgkamp tjente de mektigste i samfunnet. Samtidig undergravet NRK, Stortinget og Utdanningsdirektoratet de som trengte ytringsfriheten mest. For nye partier er dette svært alvorlig. Behovet for ytringsfrihet og ytringsmulighet er enda større for nye stemmer enn for de godt kjente partiene.

Til tross for motkreftene, ble resultatet at opposisjonen utenfor Stortinget nesten rakk opp til sperregrensen samlet, med 3,57 % av stemmene. Dette er en klar økning fra 2017 og tyder på at flere velgere vil ha nye røster inn på Stortinget. Et «ensaksparti» med under 5000 stemmer kom inn fra Finnmark. Partiet fikk bred mediedekning mot slutten av valgkampen.

Alle stortingspartiene fikk gjenvalg. Om lag 70 prosent av kandidatene som kom inn var resirkulert fra tidligere. De fleste partiene utenfor Stortinget fikk mange flere enn 5000 stemmer, men likevel så lav oppslutning at videre drift nå blir vanskelig. Etter valg får partiene ca. 100 kroner i statsstøtte for hver enkelt stemme.

Ved å utelukke partiene fra informasjonsflyten har NRK, Stortinget og Utdanningsdirektoratet bidratt til å kneble den demokratiske utviklingen i Norge. I festtaler erklærer det offisielle Norge at vi ønsker ytringsfrihet, debatt og meningsbrytning velkommen. I praksis forhindres vi som bringer nytt tankegods, nye argumenter og viktige erfaringer.

Med en jevnbyrdig, rettferdig og inkluderende journalistikk ville sannsynligvis flere av dagens stortingsrepresentanter blitt byttet ut. Velgergrupper som i dag ikke blir hørt kunne blitt løftet fram og fått sine saker debattert. «Nytt blod» på Stortinget ville kanskje styrket demokratiet. De siste måneders avsløringer fra Stortingets indre liv indikerer at en utskiftning kunne vært både sunt og viktig. Å tape valg må alle partier tåle. men da skal det være fordi velgerne avviser politikken. Nå oppleves det som om vi tapte fordi vi ikke fikk ytringsfrihet eller ytringsmulighet. Vi ble sensurert vekk.

Det er en ære for Norge å være vertskap for Nobels fredspris. At vi fokuserer på ytringsfrihetsprisen styrker nok det norske omdømmet, men den bedrer ikke kvaliteten på det norske demokratiet. Til det kreves en helt ny og større, offentlig debatt. Vil NRK, Stortinget og Utdanningsdirektoratet åpne opp for den?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS