Aksel Rogstad forventer bedre databehandling fra norske medier
Foto: Odin Drønen / Universitas / Kristine Sterud
DEBATT:
Hva feiler det medienes omtale av meningsmålinger?
«Man trenger ikke å være profesjonell forsker for å forstå at det er en ekstremt slepphendt omgang med data.», skriver Aksel Rogstad om politiske målinger.
På forsiden på tv2.no kunne vi tirsdag morgen se overskriften «Rykket fram etter brudd» under et bilde av en smilende Audun Lysbakken.
Klikker vi på saken, lyder den «Lysbakken: – En bekreftelse på at vi gjorde det riktige», under stikktittelen «Første måling etter valget». Meningsmålingen det er snakk om, gir SV en oppslutning på 8,3 prosent, 0,7 prosentpoeng høyere enn valgresultatet 13. september.
Her utgjør TV 2 et glimrende eksempel på hvor lavt nivå mediene holder når de omtaler meningsmålinger. Ikke et eneste sted i artikkelen står det at septembermålingene før valget i snitt ga SV en oppslutning på 9,5 prosent, nesten 2 prosentpoeng høyere enn det faktiske valgresultatet. Det viser en gjennomgang Minerva-kommentator Jan Arild Snoen har gjort, som også viser at SV har blitt overvurdert av målingene i hvert eneste valg siden 2009.
TV 2 nevner ikke engang at deres egen siste måling før valget, som ble tatt opp 11. september, målte SV til 8,7 prosent, altså enda høyere enn målingen de nå bruker for å hevde at partiet har gått fram siden valget. Nå sammenligner de altså en måling med 978 respondenter med et valgresultat med over 3 millioner registrerte stemmer, for så å trekke en høyst ugyldig konklusjon på forsiden. Man trenger ikke å være profesjonell forsker for å forstå at det er en ekstremt slepphendt omgang med data. Det er langt under minimumskravet vi burde kunne stille til seriøse journalister.
Et gjennomgående bilde
TV 2 er ikke alene her. Vårt Land presenterte 29. september en meningsmåling hvor de trekker lignende konklusjoner: Med en målt oppslutning på 8,7 prosent skriver de at SV «styrker seg etter valget» – og hopper med det bukk over at Vårt Lands siste måling før valget ga det samme partiet hele 10 prosents oppslutning. Også de sammenligner en måling med under 1000 respondenter med valgresultatet, i stedet for å bruke data som faktisk lar seg sammenligne.
Aftenposten hevder tirsdag at «30.000 misfornøyde Ap-velgere løfter SV», om en måling publisert sammen med NRK. Dette til tross for en marginal framgang på 0,4 poeng fra avisens siste måling før valget. De nevner riktignok at «en rekke målinger» før valget overvurderte SV.
Nettavisen, som også har publisert en måling etter valget, skal ha honnør for at de faktisk inkluderer sin egen tidligere måling i omtalen av tallene, selv om også disse i vinklingen tøyer strikken for hva man kan påstå.
Mange målinger, få forbehold
Årets valgkamp var preget av historisk mange meningsmålinger. Det stoppet likevel ikke norske medier fra å ofre kredibilitet og god formidling for sensasjonelle overskrifter.
«Sjokk-målinger» og «kollapser» ble så å si aldri supplert med et helhetlig bilde av målingene under ett, og journalistikkfaglige forbehold måtte leserne klare seg uten. Jan Arild Snoen minte i Minerva på om at Rødt, SV og MDG konsekvent overvurderes av målingene, men talte for døve ører blant journalistene med et bredt publikum.
Det er ikke overraskende, men det er skuffende. Ikke minst gir det grobunn for en unødvendig mistillit mot meningsmålinger i framtiden, for ikke å nevne pressens øvrige omtale av data og forskning. Det gir folk en illusjon av å forstå det politiske bildet, når de i realiteten hjelpes svært lite på vei av medier som er enten inkompetente eller bare uinteressert i å formidle data på en ordentlig måte.
Kanskje er noe tross alt i ferd med å endre seg. Statistikk- og valgforsker Jørgen Bølstad, som utviklet en helhetlig sannsynlighetsmodell for valgutfallet, fikk stadig plass i pressens søkelys, ikke minst på NRKs valgnattsending, og Aftenposten kunne skilte med en egen framstilling av det samme slaget.
Det er eksempler som med tid og modning vil gagne norsk offentlighet, men inntil videre må norske medier spørre seg om hvor interessert de egentlig er i ansvarlig dataformidling.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
