– Jeg tror valgomatene treffer et reelt behov som folk har. Valgomatene hos NRK har hele veien lagt vekt på å ha solid faglig forankring, sier Cosson-Eide.
Årets valgomat har blitt fullført hele 1,7 millioner ganger. Han sier videre at målet internt i NRK helt fra starten har vært å nå to millioner.
– Det ser ut til at vi kommer til å nå opp dit. Vi ser at noen tar den flere ganger, og at 80 prosent av de som åpner valgomaten, fullfører den. Det viser at folk har behov for litt hjelp når de skal avgjøre hvilket parti de vil stemme på.
Utviklet over tid
Cosson-Eide har hatt ansvaret for innholdet i valgomaten sammen med Håvard Grønli. De to journalistene startet prosessen med å se tilbake på kommunevalget i 2019.
– Når det er kommunevalg er det et større sett av partier og kommuner som skal inn i valgomaten, og etter det satt vi igjen med en del ideer. Før årets stortingsvalg kunne vi gjennomføre disse litt mer kontrollert. Et sentralt spørsmål var hva vi kunne gjøre enda bedre enn sist, sier Cosson-Eide.
Han mener at resultatet av valgomaten er mer troverdig enn noen gang før. Endringene som er gjort i algoritmen bygger videre på fundamentet som lå der fra før.
– Algoritmen bygger nå på brukernes svar, og velger påstander som skiller de partiene som står vedkommende nærmest. Også er vi veldig opptatt av at valgomaten skal være et læringsverktøy. Derfor har vi lagt vekt på at den åpent skal vise hva de ulike partiene står for. Du ser hva de mener og hvordan de er vektet i de forskjellige påstandene.
Valgkampen forvirrer
Unge mellom 20 og 25 år og eldre mennesker er de som sjeldnest avgir stemme ved valg. Cosson-Eide og NRK håper at valgomater kan øke valgdeltakelsen, spesielt hos disse gruppene.
– Det er vanskelig å navigere i en partiflora og alle påstandene som kommer gjennom en hel valgkamp. Noen tar valgomaten fordi de har behov for bekreftelse på hvor de står, mens andre tar den for å komme i gang med tankeprosessen. For å gå dypere i dette har NRK også lansert partiguiden, der en kan lese mer.
Målet er at valgomaten skal gi et så helhetlig bilde som mulig av hvilket parti brukeren er mest enig med. Cosson-Eide sier det ikke er enkelt, men mener likevel at NRK har greid nettopp det.
– Det er viktig å tenke på at valget og stortingsperioden de neste fire årene handler om veldig mye mer enn de enkeltpåstandene vi får plass til. Derfor vil vi finne påstander som plasserer brukeren i et ideologisk landskap, slik at den også vil si noe om det vi ikke spør om.
